Bokmålsordboka
forkjetre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forkjetre | forkjetrer | forkjetra | har forkjetra | forkjetr!forkjetre! |
forkjetret | har forkjetret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forkjetra + substantiv | forkjetra + substantiv | den/det forkjetra + substantiv | forkjetra + substantiv | forkjetrende |
forkjetret + substantiv | forkjetret + substantiv | den/det forkjetrede + substantiv | forkjetrede + substantiv | |
den/det forkjetrete + substantiv | forkjetrete + substantiv |