Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
113 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

kjennskap

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av kjenne (2 og -skap

Betydning og bruk

  1. det å kjenne til noe;
    kunnskap om noe
    Eksempel
    • ha kjennskap til saken
  2. Eksempel
    • for gammelt kjennskaps skyld
Artikkelside

få rede på

Betydning og bruk

få kjennskap til;
Sjå: rede
Eksempel
  • han fikk rede på planene
Artikkelside

på bakrommet

Betydning og bruk

uten medvirkning eller kjennskap fra andre enn de med myndighet;
Sjå: bakrom
Eksempel
  • inngå en avtale på bakrommet
Artikkelside

ha rede på

Betydning og bruk

ha kjennskap til;
Sjå: rede
Eksempel
  • jeg har ikke rede på fotball
Artikkelside

ha greie på

Betydning og bruk

ha kunnskap om eller kjennskap til;
Sjå: greie
Eksempel
  • han uttaler seg om ting han ikke har greie på
Artikkelside

få med noe/noen å gjøre

Betydning og bruk

Sjå: gjøre
  1. få skjenn eller straff av noen
    Eksempel
    • den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
  2. få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
    Eksempel
    • de får med saken å gjøre
Artikkelside

ikke vite av

Betydning og bruk

ha kjennskap til; med nekting: ikke godta;
Se: av, vite
Artikkelside

kjenne ut og inn

Betydning og bruk

ha svært god kjennskap til;
Se: inn, kjenne, ut
Artikkelside

late som ingenting

Betydning og bruk

ikke røpe at en har kjennskap til noe;
Eksempel
  • holde kjeft og late som ingenting
Artikkelside

gjøre

verb

Opphav

norrønt gera, gøra

Betydning og bruk

  1. forårsake, få til;
    arbeide (til), lage, skape
    Eksempel
    • gjøre nytte;
    • gjøre ende på noe;
    • gjøre et godt inntrykk;
    • gjøre en dårlig figur;
    • gjøre framskritt;
    • det er ikke gjort med det;
    • det gjør godt å komme seg ut;
    • øvelse gjør mester;
    • hun vil gjøre det selv;
    • det var han som gjorde det
  2. sette i verk;
    utføre
    Eksempel
    • dette kan gjøres enklere;
    • gjøre sitt beste;
    • gjøre en reise;
    • gjøre et intervju med statsministeren;
    • gjøre krav på noe;
    • gjøre unntak;
    • gjøre sin plikt;
    • gjøre gode gjerninger;
    • gjøre noen en tjeneste;
    • gjøre noe for noen;
    • det er lettere sagt enn gjort;
    • gjort er gjort;
    • hva kan vi gjøre med det?
    • ingen kan gjøre deg det etter;
    • han gjorde sin entré
  3. drive med;
    sysle med
    Eksempel
    • ha mye å gjøre;
    • gjøre forretninger;
    • hva gjør du for tiden?
  4. få til å bli
    Eksempel
    • gjøre oppmerksom på;
    • gjøre rent;
    • gjøre noe forbi;
    • gjøre noe godt igjen;
    • gjøre seg til latter;
    • gjøre seg kjent med noe;
    • gjøre noen glad;
    • det gjør meg vondt å høre det;
    • det gjør verken fra eller til;
    • det gjør ikke saken bedre;
    • kjærlighet gjør blind;
    • gjøre henne mer lysten på jobben;
    • gjøre oss til venns med dem
  5. bære seg at;
    oppføre seg;
    handle
    Eksempel
    • gjøre noen imot;
    • slikt gjør man ikke!
    • gjør som jeg sier!
  6. ha å si;
    bety
    Eksempel
    • hva gjør vel det?
    • det gjør ingenting
  7. fare over;
    se seg om i
    Eksempel
    • gjøre Paris på tre dager
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Eksempel
    • skipet gjør stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite
    Eksempel
    • gjøre på seg;
    • gjøre seg ut;
    • gjøre i buksa
  10. brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
    Eksempel
    • sitter du godt? Ja, det gjør jeg;
    • du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det;
    • streve gjør de;
    • det er hva vi skal gjøre, gå vår vei;
    • snakke kan dere gjøre senere

Faste uttrykk

  • få med noe/noen å gjøre
    • få skjenn eller straff av noen
      • den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
    • få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
      • de får med saken å gjøre
  • gjøre av
    plassere
    • hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
    • han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
  • gjøre det av med
    • drepe
      • rovdyret gjorde det av med fuglen
    • ødelegge
      • bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
  • gjøre etter
    herme, kopiere
    • dette er det vanskelig å gjøre etter
  • gjøre greie for
    redegjøre for;
    forklare
    • de gjorde greie for kildene
  • gjøre lite av seg
    være anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjøre med barn
    gjøre gravid
  • gjøre noen noe
    skade noen
    • jeg skal ikke gjøre deg noe;
    • har hun gjort ham noe?
  • gjøre om
    endre
    • gjøre om soverommet til kontor;
    • gjøre seg om til et monster
  • gjøre opp fisk
  • gjøre opp for seg
    betale det en skylder
  • gjøre opp med
    • få ende på et (økonomisk) tvistemål
    • hevne seg på
      • han skulle gjøre opp med tysteren
    • forsone seg med
      • hun ville gjøre opp med foreldrene sine
  • gjøre seg
    ta seg godt ut;
    sette en spiss på
    • det gjør seg med litt blomstrer;
    • bildet gjør seg over bokhylla
  • gjøre seg noe
    bli skadd eller plaget
    • har du gjort deg noe?
  • gjøre seg selv
    være lett
    • ingenting gjør seg selv
  • gjøre seg til
    skape seg;
    lage grimaser
    • være seg selv og ikke gjøre seg til
  • gjøre som om
    late som
    • hun gjorde som om hun forsøkte
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha med noe/noen å gjøre
    • ha forbindelse med
      • dette kan ha med forsvinningen å gjøre
    • vedkomme;
      angå
      • alt som har med henne å gjøre
  • la seg gjøre
    være mulig
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
  • om å gjøre
    • viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    • brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

kjennskap

substantiv hankjønn

Opphav

av kjenne (2 og -skap (1

Tyding og bruk

  1. det å kjenne til noko;
    kunnskap om noko
    Døme
    • ha kjennskap til forholda
  2. det å vere kjende
    Døme
    • kjennskap og venskap
Artikkelside

bli merksam på

Tyding og bruk

bli var;
få kjennskap til;
Sjå: merksam
Artikkelside

late som ingenting

Tyding og bruk

ikkje røpe at ein har kjennskap til noko;
Sjå: ingenting
Døme
  • det beste er å late som ingenting
Artikkelside

ha greie på

Tyding og bruk

ha kunnskap om eller kjennskap til;
ha skjøn på;
Sjå: greie
Døme
  • dette er forhold han ikkje har greie på
Artikkelside

få greie på

Tyding og bruk

få kjennskap til;
få nyss om;
Sjå: greie
Døme
  • når mor får greie på dette, skal det bli huskestove!
Artikkelside

på bakrommet

Tyding og bruk

utan medverknad eller kjennskap frå andre;
Sjå: bakrom
Døme
  • laga ei avtale på bakrommet
Artikkelside

kjenne ut og inn

Tyding og bruk

ha svært god kjennskap til;
Sjå: inn, kjenne, ut
Artikkelside

få/kome under huda

Tyding og bruk

bli nær fortruleg med;
få kjennskap til det inste hos nokon;
Sjå: hud
Døme
  • teksta kjem ikkje under huda på hovudpersonen;
  • kanskje eg endeleg har fått bygdelivet under huda!
Artikkelside

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (1, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (1, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

kjennar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kennari ‘lærar’; av kjenne (2

Tyding og bruk

person med særleg god kjennskap til noko
Døme
  • ein kjennar av gresk litteratur
Artikkelside
Side 1 av 6