Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kjekle

verb

Opphav

av lavtysk kekelen, av ‘kjake’

Betydning og bruk

Eksempel
  • kjekle om noe

kjekkel

substantiv intetkjønn

Opphav

av kjekle

Betydning og bruk

munnhogges, munnhugges

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • stå og munnhogges med noen

kjekling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å kjekle
Eksempel
  • kjekling om bagateller;
  • kjekling mellom politikere

kjeftes

verb

Betydning og bruk

bruke kjeft på hverandre;
kjekle
Eksempel
  • politikerne kjeftes

disputere

verb

Opphav

fra latin ‘forhandle, strides’

Betydning og bruk

  1. offentlig forsvare sin egen doktoravhandling
    Eksempel
    • disputere for doktorgraden;
    • disputerte for graden dr.polit.
  2. Eksempel
    • disputere om noe

Nynorskordboka 12 oppslagsord

kjekle

kjekla

verb

Opphav

av lågtysk kekelen, av ‘kjake’

Tyding og bruk

Døme
  • kjekle om noko

nebbast

verb

Opphav

jamfør nebbe (2

Tyding og bruk

  1. nappe i kvarandre med nebbet
  2. Døme
    • dei nebbast dagen lang

kjeftast

verb

Tyding og bruk

bruke kjeft på kvarandre;
kjekle, krangle
Døme
  • dei har kjeftast mykje

kjekling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kjekle
Døme
  • kjekling om bagatellar;
  • kjekling mellom politikarar

kive

kiva

verb

Opphav

norrønt kífa, frå lågtysk kiven; samanheng med keiv

Tyding og bruk

liggje i ordstrid;

krangle

krangla

verb

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; i tyding 3 frå svensk

Tyding og bruk

  1. yppe til strid;
    lage bråk
    Døme
    • krangle og kjekle;
    • krangle om betalinga
  2. slite eller ta seg fram med møde
    Døme
    • krangle seg opp til huset
  3. ikkje verke eller fungere skikkeleg;
    Døme
    • motoren kranglar;
    • ryggen har begynt å krangle

munnhoggast

verb

Tyding og bruk

Døme
  • stå og munnhoggast med nokon

kjekl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å kjekle;
krangel, trette

terre 3

terra

verb

Opphav

norrønt terra

Tyding og bruk

  1. gjere arg, øse opp
  2. mæle imot;

disputere

disputera

verb

Opphav

frå latin ‘tinge, stridast’

Tyding og bruk

  1. forsvare doktoravhandlinga si offentleg
    Døme
    • disputere for doktorgraden;
    • disputerte for graden dr.art.
  2. Døme
    • disputere om noko