Розширений пошук

173 результатів

Словник букмола 108 oppslagsord

karakteristisk

прикметник

Походження

gjennom fransk, fra gresk kharakteristikos ‘særpreget’; jamfør karakter

Значення та вживання

særpreget, typisk
Приклад
  • en karakteristisk håndskrift;
  • det er karakteristisk for henne å gjøre noe sånt

norsk 2

прикметник

Походження

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Значення та вживання

som gjelder eller skriver seg fra eller er karakteristisk for Norge og nordmenn
Приклад
  • et norsk produkt;
  • det norske flagget

særmerkt

прикметник

Походження

av særmerke (2

Значення та вживання

som skiller seg ut fra andre;
på eget vis;
Приклад
  • særmerkte formasjoner i naturen

særmerke 1

іменник середній

Значення та вживання

egenskap eller måte å være på som skiller noe eller noen ut;
karakteristisk tegn;
Приклад
  • nøyaktighet har vært et særmerke ved arbeidet hennes

gammelklok, gammalklok

прикметник

Значення та вживання

klokere enn alderen skulle tilsi;
preget av klokskap karakteristisk for eldre mennesker
Приклад
  • et gammelklokt barn;
  • gammelkloke advarsler

søsterlig

прикметник

Значення та вживання

som er karakteristisk for eller som sømmer seg en søster;
kjærlig, vennlig (som en søster skal være overfor søsken)
Приклад
  • søsterlig kjærlighet

Фіксовані вирази

  • dele søsterlig
    dele likt (som søstre bør gjøre);
    jamfør dele broderlig
    • lagene delte søsterlig på poengene

særpreg

іменник середній

Значення та вживання

karakteristisk preg (1);
egenart
Приклад
  • sette sitt eget særpreg på noe

særegenhet

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

karakteristisk eller særegen egenskap
Приклад
  • hun kjente hans særegenheter

human

прикметник

Походження

av latin humanus, av homo ‘menneske’

Значення та вживання

  1. som hører til eller er karakteristisk for menneskene;
    Приклад
    • samlinger av humant biologisk materiale;
    • være professor i human genetikk
  2. Приклад
    • fangene fikk human behandling;
    • han er en human sjef;
    • et humant arbeidsliv

lokal 2

прикметник

Походження

fra latin , av locus ‘sted’

Значення та вживання

  1. som gjelder et avgrenset område eller sted
    Приклад
    • lokale regnbyger;
    • de lokale myndighetene;
    • lokalt plan;
    • klokka 20 lokal tid
  2. som er karakteristisk for et sted;
    Приклад
    • den lokale kulturen;
    • lokale skikker
  3. brukt som substantiv: person som hører hjemme på et sted
    Приклад
    • det var konflikter mellom soldatene og de lokale

Словник нюношка 65 oppslagsord

karakteristisk

прикметник

Походження

gjennom fransk, frå gresk kharakteristikos ‘særprega’; jamfør karakter

Значення та вживання

særprega, typisk
Приклад
  • ei karakteristisk handskrift;
  • vere karakteristisk for demokratiet

særtrekk

іменник середній

Значення та вживання

karakteristisk trekk (2, 5);
Приклад
  • eit særtrekk ved norsk natur er dei djupe fjordane

pukkellaks

іменник чоловічий

Значення та вживання

laksefisk der hannen får ein karakteristisk pukkel i gytetida;
Oncorhynchus gorbuscha
Приклад
  • pukkellaksen er ein uynskt art i Noreg

tonem

іменник середній

Походження

av tone (2 og -em; etter mønster av fonem

Значення та вживання

tonegang eller intonasjon som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som ellers blir uttalt likt;
Приклад
  • stupet blir uttalt med tonem 1;
  • stupe blir uttalt med tonem 2

Фіксовані вирази

tonelag

іменник середній

Значення та вживання

intonasjon eller tonefall som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som elles blir uttalt likt;

Фіксовані вирази

utmerkje seg

Значення та вживання

Sjå: utmerkje
  1. skilje seg positivt ut, vere særleg god
    Приклад
    • han utmerkte seg på idrettsplassen
  2. vere karakteristisk for
    Приклад
    • ho utmerkjer seg med stor muskelstyrke

utmerkje, utmerke

utmerkja, utmerka

дієслово

Значення та вживання

særmerkje
Приклад
  • det som utmerkjer boka, er …

Фіксовані вирази

  • utmerkje seg
    • skilje seg positivt ut, vere særleg god
      • han utmerkte seg på idrettsplassen
    • vere karakteristisk for
      • ho utmerkjer seg med stor muskelstyrke

trekk 2

іменник середній

Походження

av trekkje

Значення та вживання

  1. det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
    Приклад
    • trekket i motoren
  2. det at dyr, fuglar eller insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk;
    jamfør trekkfugl
    Приклад
    • eit trekk av gås
  3. noko som dreg eller haler noko framover
    Приклад
    • trekket var ute av drift
  4. val eller handling til eiga føremon;
    Приклад
    • vente på neste trekk frå motparten;
    • finne eit lurt trekk;
    • gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
  5. noko som kjenneteiknar noko;
    Приклад
    • eit karakteristisk trekk ved nokon;
    • eit ansikt med reine trekk;
    • eit viktig trekk ved utviklinga;
    • spreidde trekk frå kulturlivet
  6. måte å leggje fram noko på
    Приклад
    • skildre noko i grove trekk;
    • eg kan berre historia i korte trekk
  7. det å trekkje frå eller setje ned;
    Приклад
    • få trekk i løna;
    • skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
  8. stoff som dekkjer og vernar;
    Приклад
    • setje nytt trekk på sofaen;
    • miste trekket på paraplyen

smak

іменник чоловічий

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
    Приклад
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Приклад
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Приклад
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Приклад
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Приклад
    • ha god smak

Фіксовані вирази

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen

temperament

іменник середній

Вимова

temperamanˊg

Походження

frå latin ‘blanding’

Значення та вживання

  1. grunnpreg i kjenslelivet til eit individ;
    karakteristisk måte å vere og reagere på;
    Приклад
    • ha eit lyrisk temperament;
    • deira medfødde temperament
  2. det å vere livleg eller oppfarande
    Приклад
    • ho har jammen temperament!
    • det er eit skikkeleg temperament på guten