Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
kantete
,
kantet
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
kant
(
1
I)
Betydning og bruk
full av kanter
;
ujevn
Eksempel
kantete steinblokker av granitt
som tar lite hensyn
;
stiv, klossete
Eksempel
en
kantete
person
Artikkelside
kante
verb
Vis bøyning
Opphav
av
kant
(
1
I)
Betydning og bruk
velte, ramle over ende
Eksempel
syklisten ble lettere skadet etter at hun kantet
sette kant på
Eksempel
kjolen var
kantet
med fløyel
danne kant rundt
Eksempel
veien er kantet med lønnetrær
Artikkelside
mais
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
spansk
maiz
, fra et utdødd språk i Karibia
Betydning og bruk
plante i
gressfamilien
med kolber med kantete, ofte gule korn
;
Zea mays
korn
eller
mel av
mais
(1)
Artikkelside
gulrot
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rot
(
1
I)
Betydning og bruk
toårig skjermplante med kantete, stivhåret stengel og findelte blader
;
Daucus carota
rødgul, spiselig rot av
gulrot
(1)
Eksempel
servere kokt gulrot
;
raspede gulrøtter
i overført betydning
:
lokkemiddel
;
motivasjon
Eksempel
de gode tilbudene var en
gulrot
for å lokke kunder til butikken
;
cupen er en gulrot for oss
Faste uttrykk
pisk eller gulrot
enten tvang eller lokkemiddel
hva fungerer best for å få oss til å velge miljøvennlig, pisk eller gulrot?
pisk og gulrot
både tvang og lokkemiddel
regjeringen skifter mellom pisk og gulrot avhengig av målgruppe
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
kantete
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
kant
(
1
I)
Tyding og bruk
som har (mange) kantar
;
ujamn
;
jamfør
kanta
Døme
ei
kantete
handskrift
klønete, stiv, udiplomatisk
Døme
steile og kantete personar
Artikkelside
kantkonvall
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
konvall med kantete stengel
;
Polygonatum odoratum
Artikkelside
kanta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med
kant
(
1
I
, 1)
eller
hjørne
;
som det er laga
eller
sett kant på
;
jamfør
kantete
Døme
eit kanta bord
;
ein kanta kjole
Artikkelside
gotisk skrift
Tyding og bruk
eldre, kantete, spiss, kursivliknande handskrift
eller
trykkskrift utvikla av denne handskrifta
;
fraktur
(1)
;
Sjå:
gotisk
Artikkelside
gulrot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rot
(
1
I)
Tyding og bruk
toårig skjermplante med kantete, stivhåra stengel og findelte blad
;
Daucus carota
Døme
dyrke gulrot
;
dyrke gulrøter
raudgul, etande rot av
gulrot
(1)
brukt til mat
Døme
rivne gulrøter
;
kokte gulrøter
i
overført tyding
:
lokkemiddel
;
motivasjon
Døme
ho lokka med ei økonomisk gulrot
;
tysklandsturen er ei klar gulrot for å velje tysk
Faste uttrykk
pisk eller gulrot
anten tvang eller lokkemiddel
pisk og gulrot
både tvang og lokkemiddel
det blir ivra for kommunesamanslåingar med både pisk og gulrot
Artikkelside
gotisk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
,
av
gresk
;
samanheng
med
gotar
Tyding og bruk
som gjeld gotarane
Døme
gotisk språk
som gjeld gotikken
Døme
gotiske typar
Faste uttrykk
gotisk skrift
eldre, kantete, spiss, kursivliknande handskrift,
eller
trykkskrift utvikla av denne handskrifta
;
fraktur
(1)
gotisk stil
europeisk arkitekturstil frå mellomalderen, mellom anna med oppstrevande, spisse bogar
;
gotikk
;
spissbogestil
Artikkelside
slye
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
slugg
(
1
I)
Tyding og bruk
lang, kantete og slunken skapnad
ekkel, sluskete, ufin person
Artikkelside
skryten
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skryte
(
1
I)
Tyding og bruk
kantete og knokete
;
knartete og vantriven
stygg i andletet
;
ljot
Døme
ei skryten trollkjerring
Artikkelside
rund
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
av
;
latin
rotundus
av
rota
‘hjul’
Tyding og bruk
sirkel-, sylinder-
eller
kuleforma
;
ikkje kantete
Døme
ei rund bordplate
;
rund som eit egg
;
store, runde auge
krokete
,
lut
(
3
III)
vere rund i ryggen
;
rund fisk
–
usløgd
lubben
,
fyldig
Døme
runde armar
rikeleg
Døme
med rund hand
blid
,
omgjengeleg
;
medgjerleg
Døme
ein rund type
;
vere like rund
–
like glad
fyldig
Døme
vinen er rund i smaken
omtrentleg
, avrunda
Døme
runde talemåtar
;
runde summar, tal
–
som kan delast med 10 el. 100
adverb
:
adverb
: fullt påkledd
Døme
liggje rund
Faste uttrykk
rundt rekna
om lag
Artikkelside
hjørnete
,
hyrnete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med hjørne, kantete
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100