Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kakle

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. særlig om høns: gi fra seg en skrattende lyd
  2. snakke høyt og skingrende
    Eksempel
    • de kaklet og skrek i munnen på hverandre

kakl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å kakle
Eksempel
  • høre kaklet fra hønene

skratte

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. le høyt og støyende;
    gaple, skogre
    Eksempel
    • de skrattet og lo
  2. om fugl: skrike ensformig;
    kakle, skvatre
    Eksempel
    • en rype skrattet oppe i lia
  3. gi en høy, skjærende lyd
    Eksempel
    • grammofonen skrattet

Nynorskordboka 5 oppslagsord

kakle

kakla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. særleg om høner: gje frå seg ein særmerkt skvatrande lyd
  2. snakke høgt, fort og gjerne inkjeseiande
    Døme
    • dei kakla i veg

kakl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å kakle
Døme
  • høyre kaklet frå hønene

kokle

kokla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. kakle
  2. kjæle for;

skratte

skratta

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. le høgt og støyande;
    gaple, skogre
    Døme
    • skratte og le
  2. om fugl: skrike på ein einsformig måte;
    kakle, skvatre
    Døme
    • ei rype skratta oppe i lia
  3. gje ein høg, skjerande lyd
    Døme
    • grammofonen skratta

skrate

skrata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med skratte

Tyding og bruk

  1. om fugl: kakle, skrike
  2. skrasle, skratte