Bokmålsordboka
kakle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kakle | kakler | kakla | har kakla | kakl!kakle! |
| kaklet | har kaklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kakla + substantiv | kakla + substantiv | den/det kakla + substantiv | kakla + substantiv | kaklende |
| kaklet + substantiv | kaklet + substantiv | den/det kaklede + substantiv | kaklede + substantiv | |
| den/det kaklete + substantiv | kaklete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
- særlig om høns: gi fra seg en skrattende lyd
- snakke høyt og skingrende
Eksempel
- de kaklet og skrek i munnen på hverandre