Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

jordmor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

offentlig godkjent fødselshjelper

krafskjerring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter romani krafsegai ‘lysmor’, av krafse ‘lampe’ og gai ‘kjerring’

Betydning og bruk

før: ulært jordmor

obstetrikk

substantiv hankjønn

Opphav

av latin obstetrix ‘jordmor’

Betydning og bruk

lære om fødsler og fødselshjelp

jordmorskyss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: skyss for å hente jordmor

belegg

substantiv intetkjønn

Uttale

belegˊg

Opphav

av belegge

Betydning og bruk

  1. dekkende lag
    Eksempel
    • ha belegg på tungen;
    • et belegg av fett;
    • legge nytt belegg på taket
  2. samlet antall mennesker som opptar plassene på overnattingssteder, i større lokaler eller om bord i transportmidler
    Eksempel
    • hotellet har fullt belegg;
    • flyselskapet har et belegg på rundt 70 prosent på ruten til København
  3. kjensgjerning som bekrefter en teori, påstand eller antakelse
    Eksempel
    • ha vitenskapelig belegg for noe;
    • den påstanden har du ikke belegg for
  4. sitat, kilde eller lignende som dokumenterer et bestemt forhold, for eksempel at en bestemt språkform fins
    Eksempel
    • det eldste belegget på et ord;
    • det første belegget for ordet ‘jordmor’

Nynorskordboka 6 oppslagsord

jordmor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

offentleg godkjend fødselshjelpar

jordmorskyss

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: skyss for å hente jordmor

obstetrikk

substantiv hankjønn

Opphav

av latin obstetrix ‘jordmor’

Tyding og bruk

lære om fødslar og fødselshjelp

krafskjerring

substantiv hokjønn

Opphav

etter romani krafsegai ‘lysmor’, av krafse ‘lampe’ og gai ‘kjerring’

Tyding og bruk

før: ulært jordmor

rensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renzl(a) ‘renn, løp’; jamfør renne (3 og renne (4

Tyding og bruk

  1. (stadig) renning, rensel;
    Døme
    • hente dokter og jordmor i same rensla
  2. Døme
    • dei laga ei djupare rensle for vatnet

belegg

substantiv inkjekjønn

Uttale

belegˊg

Opphav

av beleggje

Tyding og bruk

  1. lag som dekkjer noko
    Døme
    • belegg på tennene;
    • eit belegg av bakteriar;
    • leggje nytt belegg på taket
  2. samla mengd menneske som tek opp plassane på overnattingsstader, i større lokale eller om bord i transportmiddel
    Døme
    • hotellet har fullt belegg;
    • Hurtigruta slit med for lågt belegg utanom høgsesongen
  3. kjensgjerning som stadfestar ein teori, påstand eller spådom
    Døme
    • det finst ikkje belegg for at dette tiltaket har nokon effekt
  4. døme som tener til prov, til dømes på at ei viss språkform finst
    Døme
    • det eldste belegget på eit ord;
    • det første belegget for ordet ‘jordmor’