Розширений пошук

9 результатів

Словник букмола 5 oppslagsord

inhabil

прикметник

Вимова

inˊhabil

Походження

jamfør in- og habil

Значення та вживання

  1. i jus: ugild (1)
    Приклад
    • dommeren ble erklært inhabil

ugild

прикметник

Походження

jamfør gild

Значення та вживання

  1. som ikke kan være med og avgjøre en sak fordi en har personlig interesse av utfallet eller annen tilknytning til saken;
  2. om norrøne forhold: som det ikke skal betales drapsbot for

inhabilitet

іменник чоловічий

Вимова

inˊhabilitet eller  inhabiliteˊt

Значення та вживання

det å være inhabil (1)

settestatsråd

іменник чоловічий

Значення та вживання

stedfortreder for en statsråd (for eksempel når en statsråd er inhabil i en sak)

habil

прикметник

Походження

gjennom fransk; fra latin habilis ‘passende, dyktig’

Значення та вживання

  1. dyktig, akseptabel
    Приклад
    • være en habil idrettsmann;
    • en habil prestasjon
  2. Приклад
    • en habil søker
  3. i jus: som fyller de kravene loven setter for å kunne utføre en viss handling med rettslig virkning;
    motsatt inhabil

Словник нюношка 4 oppslagsord

inhabil

прикметник

Вимова

inˊhabil

Походження

jamfør in- og habil

Значення та вживання

  1. i jus: ugild (3)
    Приклад
    • dommaren var inhabil

ugild

прикметник

Походження

jamfør gild

Значення та вживання

  1. lite triveleg;
    lei, vond
    Приклад
    • det var så ugildt der;
    • gjere berre ugildt
  2. som ikkje gjeld;
    ikkje rettskraftig;
    Приклад
    • ei ugild avtale;
    • ei ugild avgjerd
  3. som ikkje kan vere med og avgjere ei sak fordi ein har personleg interesse eller tilknyting;
    Приклад
    • dommaren er ugild i denne saka
  4. om norrøne forhold: som det ikkje skal betalast drapsbot for

inhabilitet

іменник чоловічий

Вимова

inˊhabilitet eller  inhabiliteˊt

Значення та вживання

det å vere inhabil (1)

habil

прикметник

Походження

gjennom fransk; frå latin habilis ‘passande, dugande’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ein habil symjar
  2. Приклад
    • ein habil søkjar
  3. i jus: som stettar dei krava lova set for å kunne utføre ei viss handling med rettsleg verknad;
    motsett inhabil (1)