Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

ill

adjektiv

Opphav

norrønt illr

Betydning og bruk

  1. dårlig, ubehagelig, lei
    Eksempel
    • ilt vær
  2. som gjør vondt
    Eksempel
    • gjøre ilt;
    • få ilt i magen
  3. brukt som førsteledd i sammensetninger: skarp, intens, voldsom;
    i ord som illgjø, illrød og illskrike
Artikkelside

ilter

adjektiv

Opphav

trolig av dansk ild, samme opprinnelse som ill; påvirket av vilter

Betydning og bruk

  1. bråsint, oppfarende, hissig
    Eksempel
    • iltre naboer;
    • han er oppfarende og ilter av seg;
    • iltre protester
  2. intens, skarp, skjærende
    Eksempel
    • en ilter haglbyge;
    • et iltert skrik;
    • bli vekket av en ilter vekkeklokke
Artikkelside

ilsk

adjektiv

Opphav

av ill

Betydning og bruk

ilter, hissig;
Eksempel
  • bli angrepet av en ilsk hund
Artikkelside

illvær

substantiv intetkjønn

Opphav

av ill

Betydning og bruk

Artikkelside

illrød

adjektiv

Opphav

av ill

Betydning og bruk

intenst rød
Eksempel
  • bli illrød i ansiktet;
  • en illrød blomst
Artikkelside

illhervelig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt herfiligr ‘dårlig, ussel’ og ill

Betydning og bruk

fryktelig, voldsom
Eksempel
  • et illhervelig vær
Artikkelside

illgjeten

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt getinn, av geta ‘nevne, omtale’ og ill

Betydning og bruk

som har dårlig ord på seg;
beryktet
Eksempel
  • den illgjetne internatskolen
Artikkelside

illgjerning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt illgerning; jamfør ill

Betydning og bruk

ond handling;
ugjerning, forbrytelse
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

ill

adjektiv

Opphav

norrønt illr

Tyding og bruk

  1. vond, lei, låk;
    motbydeleg;
    dårleg
    Døme
    • ilt vêr
  2. som valdar smerter;
    pinefull, sår
    Døme
    • ein ill fot;
    • ha ilt i ei tå
    • brukt som adverb
      • det gjer ilt
  3. vreid, arg, sinna;
    Døme
    • han vart ill for det
    • brukt som substantiv
      • setje ilt mellom folk
  4. brukt som førsteledd i samansetningar: sterk, skarp, intens;
    i ord som illgøy, illraud og illskrike
Artikkelside

ille 2

illa

verb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. tenkje vondt om, klandre;
    Døme
    • ille ein for noko
  2. gjere sint

Faste uttrykk

  • ille seg opp
    ilske seg opp
Artikkelside

ilter

adjektiv

Opphav

truleg av dansk ild, same opphav som ill; påverka av vilter

Tyding og bruk

  1. bråsinna, oppfarande, hissig
    Døme
    • iltre bilistar;
    • vere ilter som ein terrier;
    • ho gav eit iltert svar;
    • ein ilter debatt
  2. intens, kvass
    Døme
    • iltre vindkast;
    • ilter bjeffing
Artikkelside

ilsk

adjektiv

Opphav

av ill

Tyding og bruk

bråsinna, hissig;
Døme
  • ein ilsk hund;
  • ilsk barnegråt
Artikkelside

illskap

substantiv hankjønn

Opphav

av ill og -skap (1

Tyding og bruk

det å vere arg;
Artikkelside

illkyndt

adjektiv

Opphav

av ill og -kyndt

Tyding og bruk

Artikkelside

illraud

adjektiv

Opphav

av ill

Tyding og bruk

sterkt raud
Døme
  • vere illraud i kinna;
  • illraud leppestift
Artikkelside

illherveleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt herfiligr ‘dårleg, ussel’ og ill

Tyding og bruk

frykteleg, fælsleg, ofseleg
Døme
  • eit illherveleg vêr
Artikkelside

illgjeten

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt getinn, av geta ‘nemne, omtale’ og ill

Tyding og bruk

som har dårleg ord på seg;
berykta
Døme
  • den illgjetne keisaren
Artikkelside

illgjerning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt illgerning; jamfør ill

Tyding og bruk

vond handling;
ugjerning, brotsverk
Artikkelside
Side 1 av 2