Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

ill

adjektiv

Opphav

norrønt illr

Betydning og bruk

  1. dårlig, ubehagelig, lei
    Eksempel
    • ilt vær
  2. som gjør vondt
    Eksempel
    • gjøre ilt;
    • få ilt i magen
  3. brukt som førsteledd i sammensetninger: skarp, intens, voldsom;
    i ord som illgjø, illrød og illskrike
Artikkelside

ilter

adjektiv

Opphav

trolig av dansk ild, samme opprinnelse som ill; påvirket av vilter

Betydning og bruk

  1. bråsint, oppfarende, hissig
    Eksempel
    • iltre naboer;
    • han er oppfarende og ilter av seg;
    • iltre protester
  2. intens, skarp, skjærende
    Eksempel
    • en ilter haglbyge;
    • et iltert skrik;
    • bli vekket av en ilter vekkeklokke
Artikkelside

ilsk

adjektiv

Opphav

av ill

Betydning og bruk

ilter, hissig;
Eksempel
  • bli angrepet av en ilsk hund
Artikkelside

illhervelig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt herfiligr ‘dårlig, ussel’ og ill

Betydning og bruk

fryktelig, voldsom
Eksempel
  • et illhervelig vær
Artikkelside

illgjerning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt illgerning; jamfør ill

Betydning og bruk

ond handling;
ugjerning, forbrytelse
Artikkelside

illvær

substantiv intetkjønn

Opphav

av ill

Betydning og bruk

Artikkelside

illgjeten

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt getinn, av geta ‘nevne, omtale’ og ill

Betydning og bruk

som har dårlig ord på seg;
beryktet
Eksempel
  • den illgjetne internatskolen
Artikkelside

illrød

adjektiv

Opphav

av ill

Betydning og bruk

intenst rød
Eksempel
  • bli illrød i ansiktet;
  • en illrød blomst
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

ill

adjektiv

Opphav

norrønt illr

Tyding og bruk

  1. vond, lei, låk;
    motbydeleg;
    dårleg
    Døme
    • ilt vêr
  2. som valdar smerter;
    pinefull, sår
    Døme
    • ein ill fot;
    • ha ilt i ei tå
    • brukt som adverb
      • det gjer ilt
  3. vreid, arg, sinna;
    Døme
    • han vart ill for det
    • brukt som substantiv
      • setje ilt mellom folk
  4. brukt som førsteledd i samansetningar: sterk, skarp, intens;
    i ord som illgøy, illraud og illskrike
Artikkelside

ille 2

illa

verb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. tenkje vondt om, klandre;
    Døme
    • ille ein for noko
  2. gjere sint

Faste uttrykk

  • ille seg opp
    ilske seg opp
Artikkelside

illkyndt

adjektiv

Opphav

av ill og -kyndt

Tyding og bruk

Artikkelside

hissig

adjektiv

Opphav

av tysk hitzig, av Hitze ‘hete’

Tyding og bruk

  1. oppsett på;
    ivrig
    Døme
    • hissig til å arbeide;
    • vere hissig på å bli ferdig
  2. bråsint, oppfarande
    Døme
    • vere hissig av seg;
    • ein hissig diskusjon;
    • høyre hissige stemmer
  3. Døme
    • ein hissig kamp
  4. om sår, verk og liknande: hoven, ill, raud og varm

Faste uttrykk

  • hissig på grauten
    ivrig etter å oppnå noko;
    pågåande, motivert
Artikkelside

illherveleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt herfiligr ‘dårleg, ussel’ og ill

Tyding og bruk

frykteleg, fælsleg, ofseleg
Døme
  • eit illherveleg vêr
Artikkelside

illvêr, illver

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ill

Tyding og bruk

Artikkelside

ilsk

adjektiv

Opphav

av ill

Tyding og bruk

bråsinna, hissig;
Døme
  • ein ilsk hund;
  • ilsk barnegråt
Artikkelside

ilter

adjektiv

Opphav

truleg av dansk ild, same opphav som ill; påverka av vilter

Tyding og bruk

  1. bråsinna, oppfarande, hissig
    Døme
    • iltre bilistar;
    • vere ilter som ein terrier;
    • ho gav eit iltert svar;
    • ein ilter debatt
  2. intens, kvass
    Døme
    • iltre vindkast;
    • ilter bjeffing
Artikkelside

sinna

adjektiv

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

  2. som har det eller det sinnelaget;
    -huga, -lynt
    Døme
    • snarsinna;
    • storsinna;
    • vere fiendsleg, kristeleg sinna
Artikkelside

stank

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk; av stinke

Tyding og bruk

sterk, vond lukt;
ill tev
Døme
  • kjenne stanken frå kloakken
Artikkelside
Side 1 av 2