Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

hinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hinna

Betydning og bruk

  1. i menneske- og dyrekropp: tynn hudlignende dannelse (oftest som beskyttelse omkring et organ)
    Eksempel
    • øyet er bygd opp av flere hinner
  2. tynt, beskyttende dekke på visse plantedeler
  3. tynt belegg, overtrekk over noe;
    Eksempel
    • det dannet seg en hinne på melka
Artikkelside

skinn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skinn

Betydning og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller uten hår, fjær eller lignende;
    Eksempel
    • stek fisken til skinnet er sprøtt;
    • klippe pelsen ned til skinnet
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller uten hår, fjær eller lignende;
    Eksempel
    • jakka er av ekte skinn;
    • bøkene er bundet i skinn
  3. hinne, skall eller hud på frukt, bær og lignende;
    hinne og lignende på mat
    Eksempel
    • flå skinnet av en tomat;
    • pølser uten skinn
  4. gammelt, men utholdende menneske eller dyr
    Eksempel
    • hun er et seigt skinn, og kommer til å overleve alle;
    • et pokkers skinn;
    • det gamle skinnet er sprekere enn du tror

Faste uttrykk

  • bare skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • hun var bare skinn og bein og kunne knapt løfte hodet
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste beherskelsen;
    bli veldig sint
  • holde seg i skinnet
    kontrollere følelsene sine;
    beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
    ikke satse på noe en ikke har
  • redde skinnet
    berge seg, gå klar
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt fra noen;
    røve, plyndre
    • turistene blir ribbet til skinnet;
    • huseieren flår oss til skinnet
  • som et pisket skinn
    på en svært travel eller heseblesende (2) måte
    • hun springer rundt som et pisket skinn
  • våge skinnet
    gjøre noe som er risikabelt;
    tore å ta en risiko
  • våt til skinnet
    våt helt gjennom klærne;
    gjennomvåt
Artikkelside

serøs hinne

Betydning og bruk

hinne som danner et overtrekk på et indre organ eller som kler innsiden av en kroppshule;
Se: serøs
Artikkelside

seneskjede

substantiv hankjønn

Opphav

av sene (1

Betydning og bruk

hinne som omgir en sene (1, 1)
Artikkelside

senehinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av sene (1

Betydning og bruk

bunt av stramt bindevev;
hinne (1) som blant annet fins i øyet og som del av hjernehinnen
Artikkelside

serøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør serum og -øs

Betydning og bruk

som ligner eller inneholder serum (1)
Eksempel
  • serøs væske

Faste uttrykk

  • serøs hinne
    hinne som danner et overtrekk på et indre organ eller som kler innsiden av en kroppshule
Artikkelside

netthinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin retina; av latin rete ‘nett’

Betydning og bruk

lysømfintlig hinne i det indre øyet som synsbildene dannes på

Faste uttrykk

  • på netthinnen
    i hukommelsen som et bilde
    • ulykken sitter fremdeles på netthinnen
Artikkelside

film

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk ‘hinne’

Betydning og bruk

  1. fortellende eller beskrivende verk sammensatt av en serie bilder som gir illusjon av bevegelse, vanligvis med lyd
    Eksempel
    • spille inn en film;
    • filmen går på Sentrum kino;
    • en film av Fellini;
    • sånt skjer bare på film
  2. Eksempel
    • film og teater;
    • norsk film;
    • filmens historie;
    • han vet mye om film
  3. remse av lysømfintlig materiale til opptak av bilder
    Eksempel
    • framkalle en film;
    • skifte film
  4. Eksempel
    • en beskyttende film

Faste uttrykk

  • gå til filmen
    bli filmarbeider, særlig filmskuespiller
  • sakte film
Artikkelside

egg 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt egg

Betydning og bruk

  1. rundaktig gjenstand med hardt skall eller myk hinne omkring en eggcelle og næringsstoffer i halvt flytende form
    Eksempel
    • fugler, krypdyr og insekter legger egg;
    • høner som legger egg;
    • linerla ligger på eggene;
    • sneglenes egg klekkes om høsten
  2. egg (2, 1) av høns, brukt som matvare;
    Eksempel
    • bløtkokt egg;
    • hardkokt egg;
    • stekt egg og bacon;
    • kaker og desserter med mye egg
  3. noe som er formet som et egg (2, 1)
    Eksempel
    • påskepynt med egg av isopor
  4. kjønnscelle hos kvinne eller hunndyr;

Faste uttrykk

  • columbi egg
    (etter navnet til Kristoffer Columbus, 1451–1506, fordi han skal ha fått et egg til å stå på enden ved å knuse spissen mot bordet) enkel, men genial løsning
  • egget vil lære høna å verpe
    den uerfarne vil belære den erfarne
  • legge alle eggene i én kurv
    satse alt på én mulighet
    • arbeide med flere løsninger, så en ikke legger alle eggene i én kurv
  • som plommen i egget
    så godt som en kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plommen i egget;
    • hun trivdes som plommen i egget
Artikkelside

trommehinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tynn hinne mellom ytre øregang og mellomøret som settes i svingninger av lydbølger og fører dem videre
Eksempel
  • smellet var så voldsomt at trommehinnen hans sprakk
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

hinne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hinna

Tyding og bruk

  1. i menneske- og dyrekropp: tynn, hudliknande laging (oftast til vern kring eit organ)
  2. tynt, vernande dekke om visse plantedelar
  3. tynt, ofte gjennomsynleg lag eller overtrekk over noko;
    Døme
    • det laga seg ei hinne på mjølka
Artikkelside

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • flåtten har bite seg fast i skinnet;
    • sauen vart klypt ned til skinnet;
    • steikje fisken med skinnet på
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • hanskar av ekte skinn;
    • han var kledd i skinn frå topp til tå;
    • bøker bundne i skinn
  3. hinne, skal eller hud på bær, frukt og liknande;
    hinne og liknande på mat
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat;
    • han fjerna skinnet frå pølsa
  4. gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
    Døme
    • han er eit seigt skinn;
    • det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag;
    • stakkars skinnet, bur heilt åleine

Faste uttrykk

  • berre skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • halde seg i skinnet
    kontrollere kjenslene sine;
    styre seg, beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • redde skinnet
    berge seg
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt frå nokon;
    røve, plyndre
    • ho vart ribba til skinnet av eksen;
    • turistane blir flådd til skinnet
  • som eit piska skinn
    på ein travel eller heseblesande måte
    • springe som eit piska skinn;
    • ho stressa rundt som eit piska skinn
  • våge skinnet
    gjere noko som er risikabelt;
    tore å ta ein risiko
  • våt til skinnet
    våt heilt gjennom kleda;
    gjennomvåt
Artikkelside

trauske 2, trøske

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som frosk

Tyding og bruk

soppinfeksjon som syner seg på slimhinna i munnen som ei kvit hinne
Artikkelside

seneskjede

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hinne kring ei sene (1, 1);
Artikkelside

seneslire, seneslir

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hinne kring ei sene (1, 1);
Artikkelside

senehinne

substantiv hokjønn

Opphav

av sene (1

Tyding og bruk

bunt av stramt bindevev;
hinne (1) som mellom anna finst i auget og som del av hjernehinna
Artikkelside

serøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør serum og -øs

Tyding og bruk

som liknar eller inneheld serum (1)
Døme
  • serøs væske

Faste uttrykk

  • serøs hinne
    hinne som dannar eit overtrekk på eit indre organ eller kler veggene i ei kroppshole
Artikkelside

film

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘hinne’

Tyding og bruk

  1. forteljande eller skildrande verk sett saman av ei rekkje bilete som gjev illusjon av rørsle, vanlegvis med lyd
    Døme
    • spele inn film;
    • hendinga finst på film;
    • det skjer berre på film
  2. Døme
    • interessa for norsk film er aukande
  3. remse av lysvart materiale for opptak av bilete
    Døme
    • setje inn film i kameraet;
    • framkalle filmen

Faste uttrykk

  • gå til filmen
    bli filmarbeidar, særleg filmskodespelar
  • sakte film
    • film som er spela inn i sakte tempo;
      jamfør slow motion (1)
    • det at noko går føre seg i sakte tempo;
      jamfør slow motion (2)
      • alt rundt henne skjedde i sakte film
Artikkelside

egg 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt egg

Tyding og bruk

  1. rundvoren ting med hardt skal eller mjuk hinne omkring ei eggcelle og næringsemne i halvt flytande form
    Døme
    • både fuglar og insekt legg egg;
    • hønene verp egg;
    • linerla ligg på egga;
    • egga blir klekte om våren
  2. egg (2, 1) av høns, brukt som matvare;
    Døme
    • steikt egg og bacon;
    • vil du ha blautkokt eller hardkokt egg?
    • ei kake med mykje egg
  3. noko som er forma som eit egg (2, 1)
    Døme
    • påskepynt med egg av isopor
  4. kjønnscelle hos kvinne eller hodyr;

Faste uttrykk

  • columbi egg
    (etter namnet til Kristoffer Columbus, 1451–1506, fordi han skal ha fått eit egg til å stå på enden ved å knuse spissen mot bordet) enkel, men genial løysing
  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule
  • leggje alle egga i éi korg
    satse alt på éi moglegheit
    • det er ikkje klokt av ei verksemd å leggje alle egga i éi korg
  • som plomma i egget
    så godt som ein kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plomma i egget;
    • ho treivst som plomma i egget
Artikkelside

årehinne

substantiv hokjønn

Opphav

av åre (2

Tyding og bruk

hinne i veggen på augeeplet mellom senehinna og netthinna
Artikkelside
Side 1 av 5