Bokmålsordboka
slim
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et slim | slimet | slim | slimaslimene |
Opphav
norrønt slímBetydning og bruk
- seig, klebrig væske som skilles ut av visse kjertler i kroppen
Eksempel
- ha mye slim i halsen
- sleipt organisk stoff, grønske
Eksempel
- det var masse slim på bunnen