Avansert søk

44 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

gryte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt grýta

Betydning og bruk

  1. kar til å koke eller steke i
    Eksempel
    • en gryte med grøt;
    • fres løk i en gryte med smør
  2. Eksempel
    • servere en gryte
  3. avrundet søkk i terrenget
    Eksempel
    • vannet ligger i en gryte omgitt av åser

Faste uttrykk

  • små gryter har også ører
    barn oppfatter også det som voksne snakker om

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en katt med dusker på ørene
  2. øre (3, 1) brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • ikke tro sine egne ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  3. sans, forståelse;
    Eksempel
    • ha øre for musikk
  4. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre (2)
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • bli het om ørene
    bli opphisset
  • det indre øret
    del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øret
    del av høreorgan på utsiden av kroppen
  • en skal høre mye før ørene faller av
    brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergelse
  • få dotter i ørene
    plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
  • få så ørene flagrer
    bli kraftig irettesatt;
    få sterk kritikk
  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    bli glemt like fort som en hører det
  • ha en rev bak øret
    være lur eller underfundig
  • ha ørene med seg
    følge godt med
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    få høre, få greie på (noe)
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • låne øre til
    høre velvillig på
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • skurre i ørene
    være lite troverdig
    • budskapet skurret i mine ører
  • smile fra øre til øre
    være svært blid;
    smile bredt
  • snakke/tale for døve ører
    ikke få gjennomslag for ideene sine
    • de har gode poenger, men snakker for døve ører;
    • hele karrieren har hun talt for døve ører
  • spisse ørene
    høre godt etter
    • orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
  • til langt/godt/opp over ørene
    svært mye
    • bruke penger til langt over ørene;
    • sitte med gjeld til godt over ørene;
    • ha gjeld til opp over ørene
  • tute ørene fulle med
    stadig gjenta noe
    • eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt;
    • vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå

kjøttgryte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. gryte til å koke kjøtt (2) i
  2. gryterett som inneholder kjøtt

Faste uttrykk

  • tilbake/hjem til kjøttgrytene
    tilbake til hjemmet
    • de lengter tilbake til kjøttgrytene;
    • etter turen ville alle hjem til kjøttgrytene

hank

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hǫnk, hanki

Betydning og bruk

  1. håndtak på gryte, kopp og lignende
    Eksempel
    • slå hanken av mugga;
    • en kopp uten hank
  2. ring, kvist eller lignende til å træ noe inn på

Faste uttrykk

  • ta hånd i hanke med
    gripe regulerende inn i noe;
    ta affære
    • de forsøker å ta hånd i hanke med livene sine

grøt, graut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt grautr; beslektet med gryte

Betydning og bruk

  1. matrett av mel eller gryn eller frukt kokt i melk eller vann
    Eksempel
    • koke grøt;
    • spise grøt hver lørdag
  2. tykk, bløt masse
    Eksempel
    • tygge kjeks og saft til en grøt i munnen

Faste uttrykk

  • gå rundt grøten
    ikke gå rett på sak
    • vi går rundt grøten og får aldri sagt hva vi mener
  • hissig på grøten
    ivrig etter å oppnå noe;
    pågående, motivert
  • som katten rundt den varme grøten
    opptatt av noe som en samtidig frykter;
    ikke rett på sak

ystegryte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(stor) gryte til å yste i

trykkoker, trykk-koker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gryte med tett lokk der maten blir raskt kokt under høyt trykk

kakkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Kachel; fra gresk kakkabos ‘gryte, kar’

Betydning og bruk

liten plate av brent leire eller fajanse med glasur på den ene siden

putre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. koke lett;
    Eksempel
    • kjelen med suppe putret på ovnen
    • brukt som adjektiv:
      • en putrende gryte
  2. gi fra seg små lyder;
    tøffe
    Eksempel
    • motoren putret og gikk
    • brukt som adjektiv:
      • lyden av putrende mopeder

julegryte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gryte som brukes til innsamling av penger og gaver til fattige til jul
Eksempel
  • Frelsesarmeens julegryte på torget

Nynorskordboka 25 oppslagsord

gryte 2

gryta

verb

Opphav

norrønt grýta ‘kaste stein’; av grjot

Tyding og bruk

Døme
  • gryte stein;
  • gryte i hop noko

gryte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grýta; samanheng med grjot

Tyding og bruk

  1. kar til å koke eller steikje i
    Døme
    • ei gryte med kjøtsuppe;
    • dei sette gryta over open eld
  2. Døme
    • restematen blir nytta i ei gryte
  3. avrunda søkk i terrenget
    Døme
    • byen ligg i ei gryte mellom fjella

Faste uttrykk

  • små gryter har òg øyre
    også små barn oppfattar det vaksne taler om

øyre 2, øyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Døme
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje ville høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra

pott

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som potte (1

Tyding og bruk

  1. lite kar el lita gryte
  2. eldre holmål
    Døme
    • ein pott var 0,9651 liter da metersystemet vart innført
  3. i spel: sum av pengar som er satsa på éin gong
    Døme
    • ta potten
  4. pengesum som skal fordelast
    Døme
    • ein auka pott i lønsoppgjeret

Faste uttrykk

  • pott og panne
    den som ordnar alt
    • ho er pott og panne i bedrifta

kjøtgryte, kjøttgryte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. gryte til å koke kjøt (2) i
  2. gryterett som inneheld kjøt

Faste uttrykk

  • tilbake/heim til kjøtgrytene
    tilbake til heimen
    • dei lengta tilbake til kjøtgrytene;
    • vi ruslar heim til kjøtgrytene

hank 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

hanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫnk, hanki; av honk

Tyding og bruk

handtak på gryte, kopp og liknande
Døme
  • kopp utan hank;
  • slå hanka av mugga

Faste uttrykk

  • ta hand i hanke med
    gripe regulerande inn i noko;
    ta affære
    • det er på tide å ta hand i hanke med utviklinga

graut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt grautr; samanheng med grjot og gryte (1

Tyding og bruk

  1. matrett av mjøl eller gryn eller frukt kokt i mjølk eller vatn
    Døme
    • koke graut;
    • ete graut til kvelds
  2. tjukk, blaut masse
    Døme
    • vegane var reine grauten etter snøfallet

Faste uttrykk

  • gå rundt grauten
    ikkje gå rett på sak
    • dei går rundt grauten og pakkar inn bodskapen
  • hissig på grauten
    ivrig etter å oppnå noko;
    pågåande, motivert
  • som katten rundt den varme grauten
    som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av;
    som ikkje vågar å kome inn på noko

jerngryte, jarngryte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

heksegryte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i folketru: gryte (1, 1) brukt av heks (1) til å koke tryllemiddel i
  2. i overført tyding: stad med vill uro eller forvirring
    Døme
    • stadion var ei sydande heksegryte under kampen

hodde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hadda

Tyding og bruk

Døme
  • hodde på ei gryte