Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
46 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
gruve
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Grube
;
samme opprinnelse som
grue
(
1
I)
Betydning og bruk
fordypning
eller
ganger under jorda der en
bryter
mineraler og malm
Eksempel
arbeide i gruva
som etterledd i ord som
gullgruve
kullgruve
Artikkelside
grue
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
beslektet
med
grav
(
1
I)
;
samme opprinnelse som
gruve
Betydning og bruk
åpent, innendørs ildsted (med pipe)
Eksempel
fyre opp i grua
Artikkelside
metallurgi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
metallurgein
‘drive en gruve’, av
ergon
‘arbeide’
;
jamfør
metall
Betydning og bruk
lære om utvinning av metaller av malm, bearbeiding av metallene og metallers egenskaper
;
framstilling og bearbeiding av metaller
Artikkelside
metall
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
gresk
metallon
‘gruve, bergsverk’
Betydning og bruk
(fast)
grunnstoff
(1)
som har en tydelig glans og er god leder for varme og elektrisitet
Eksempel
edle
metaller
som etterledd i ord som
lettmetall
tungmetall
legering, ofte om bronse og messing
;
til forskjell fra
jern
(1)
og
stål
(
2
II
, 1)
Artikkelside
pitprops
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
pit
‘gruve’ og
prop
‘støtte’
Betydning og bruk
tømmer til avstiving i gruveganger
Artikkelside
mine
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
fra
keltisk
‘malm’
Betydning og bruk
gruve
,
gruvegang
,
sjakt
sprengladning med tennmekanisme i en beholder, som eksploderer ved støt, trykk
eller lignende
Eksempel
legge ut
miner
;
skipet gikk på en
mine
;
drivende
miner
er farlige for skipsfarten
som etterledd i ord som
landmine
sjømine
Artikkelside
lense
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
nederlandsk
og
lavtysk
lenzen
;
jamfør
lens
(
2
II)
Betydning og bruk
tømme, særlig for vann
Eksempel
lense
en båt
;
lense
en gruve for vann
;
pumpa
lenser
ikke
Faste uttrykk
lense seg
gå tom
lense
seg for penger
tømme, urinere
han lensa seg like ved utestedets inngangsdør
Artikkelside
kobbergruve
,
koppergruve
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gruve der en utvinner kobber
Artikkelside
kullgruve
,
kølgruve
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gruve der det utvinnes
steinkull
Artikkelside
gullgruve
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gruve der en bryter gull
i overført betydning
: svært lønnsom bedrift
eller lignende
Eksempel
bedriften har i flere år vært en gullgruve
i overført betydning
: rik kunnskapskilde
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
gruve
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Grube
;
same opphav som
grue
(
1
I)
Tyding og bruk
hole
eller
gangar under jorda der dei
bryt
mineral og malm
Døme
arbeide i gruva
som etterledd i ord som
gullgruve
kolgruve
Artikkelside
gruve
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
á grúfu
‘med framsida ned’
Tyding og bruk
framoverbøygd
eller
nedvend stilling
Artikkelside
gruv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
gruve
(
2
II)
Tyding og bruk
framoverbøygd
,
lut
(
3
III)
Artikkelside
grue
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
samanheng
med
grav
(
1
I)
;
same opphav som
gruve
(
1
I)
Tyding og bruk
open, innandørs eldstad (med pipe)
Døme
sitje framfor grua
Artikkelside
metallurgi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
metallurgein
‘drive ei gruve’, av
metallon
, og
ergon
‘arbeide’
;
jamfør
metall
Tyding og bruk
lære om utvinning av metall or malm, tilarbeiding av metalla og om eigenskapane til metall
;
framstilling og tilarbeiding av metall
Artikkelside
metall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
gresk
metallon
‘gruve, bergverk’
Tyding og bruk
(fast)
grunnstoff
(1)
som har ein tydeleg glans og er god leiar for varme og elektrisitet
Døme
edle metall
som etterledd i ord som
lettmetall
tungmetall
legering, ofte om bronse, messing
og liknande
;
til skilnad frå
jern
(1)
og
stål
(
2
II
, 1)
Artikkelside
nasegruve
adverb
Opphav
jamfør
gruve
(
2
II)
Tyding og bruk
nasegrus
Artikkelside
mine
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
frå
keltisk
‘malm’
Tyding og bruk
gruve
(
1
I)
,
gruvegang
,
sjakt
sprengladning med tennmekanisme i ein behaldar som eksploderer ved støyt, trykk
eller
annan påverknad
Døme
leggje ut miner
;
skipet gjekk på ei mine
;
drivande miner er farlege for skipsfarten
som etterledd i ord som
landmine
sjømine
Artikkelside
lense
2
II
lensa
verb
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
og
lågtysk
lenzen
;
jamfør
lens
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere lens, tømme, snøye
Døme
lense ei gruve for vatn
;
lense ein båt
segle unna vinden
Faste uttrykk
lense seg
gå tom
lense seg for pengar
tømme, urinere
han smatt på baksida for å lense seg
Artikkelside
kolgruve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gruve der dei bryt
steinkol
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100