Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
44 treff
Bokmålsordboka
20
oppslagsord
gruve
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Grube
;
samme opprinnelse som
grue
(
1
I)
Betydning og bruk
fordypning
eller
ganger under jorda der en
bryter
mineraler og malm
Eksempel
arbeide i gruva
som etterledd i ord som
gullgruve
kullgruve
Artikkelside
sølv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
silfr, sylfr
Betydning og bruk
edelt, hvittglinsende metallisk
grunnstoff
med
atomnummer
47
;
kjemisk
symbol
Ag
Eksempel
fint
sølv
–
ulegert, rent sølv
;
grovt
sølv
–
urent sølv fra gruve
;
gedigent
sølv
–
rent sølv fra gruve
;
sølvet
det er seg så edelt et malm
–
H. Ibsen
(pryd)gjenstand av sølv (1)
Eksempel
ha
sølv
i skuffer og skap
rikdom, penger
ha sølv på kistebunnen
sølvmedalje
;
nest beste prestasjon
nordmennene tok
sølv
og en fjerdeplass
om noe godt, verdifullt som minner om sølv (1)
Eksempel
silda blir ofte kalt havets
sølv
Artikkelside
lense
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
nederlandsk
og
lavtysk
lenzen
;
jamfør
lens
(
2
II)
Betydning og bruk
tømme, særlig for vann
Eksempel
lense
en båt
;
lense
en gruve for vann
;
pumpa
lenser
ikke
Faste uttrykk
lense seg
gå tom
lense
seg for penger
tømme, urinere
han lensa seg like ved utestedets inngangsdør
Artikkelside
strosse
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
avsats i gruve der det foregår bryting av kull eller malm
Artikkelside
stiger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Steiger
;
av
stige
(
2
II)
Betydning og bruk
arbeidsleder i en gruve
Artikkelside
mine
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
fra
keltisk
‘malm’
Betydning og bruk
gruve
,
gruvegang
,
sjakt
sprengladning med tennmekanisme i en beholder, som eksploderer ved støt, trykk
eller lignende
Eksempel
legge ut
miner
;
skipet gikk på en
mine
;
drivende
miner
er farlige for skipsfarten
som etterledd i ord som
landmine
sjømine
Artikkelside
metall
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
gresk
metallon
‘gruve, bergsverk’
Betydning og bruk
(fast)
grunnstoff
(1)
som har en tydelig glans og er god leder for varme og elektrisitet
Eksempel
edle
metaller
som etterledd i ord som
lettmetall
tungmetall
legering, ofte om bronse og messing
;
til forskjell fra
jern
(1)
og
stål
(
2
II
, 1)
Artikkelside
gullgruve
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gruve der en bryter gull
i overført betydning
: svært lønnsom bedrift
eller lignende
Eksempel
bedriften har i flere år vært en gullgruve
i overført betydning
: rik kunnskapskilde
Artikkelside
grue
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
beslektet
med
grav
(
1
I)
;
samme opprinnelse som
gruve
Betydning og bruk
åpent, innendørs ildsted (med pipe)
Eksempel
fyre opp i grua
Artikkelside
kobbergruve
,
koppergruve
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gruve der en utvinner kobber
Artikkelside
Nynorskordboka
24
oppslagsord
gruve
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Grube
;
same opphav som
grue
(
1
I)
Tyding og bruk
hole
eller
gangar under jorda der dei
bryt
mineral og malm
Døme
arbeide i gruva
som etterledd i ord som
gullgruve
kolgruve
Artikkelside
gruve
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
á grúfu
‘med framsida ned’
Tyding og bruk
framoverbøygd
eller
nedvend stilling
Artikkelside
gruv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
gruve
(
2
II)
Tyding og bruk
framoverbøygd
,
lut
(
3
III)
Artikkelside
sølv
,
sylv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
silfr, sylfr
Tyding og bruk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
47 som er eit mjukt, glinsande
edelmetall
;
kjemisk
symbol
Ag
Døme
reint
sølv
;
gedige
sølv
–
reint sølv frå gruve
;
grovt
sølv
–
ureint sølv frå gruve
;
fint
sølv
–
ulegert, reint sølv
(pryd)ting av sølv (1)
Døme
eit fløytesett i
sølv
sølvmedalje
;
nest beste prestasjon
greie sølv i NM
pengar, rikdom
ha sølv på kistebotnen
Artikkelside
lense
2
II
lensa
verb
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
og
lågtysk
lenzen
;
jamfør
lens
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere lens, tømme, snøye
Døme
lense ei gruve for vatn
;
lense ein båt
segle unna vinden
Faste uttrykk
lense seg
gå tom
lense seg for pengar
tømme, urinere
han smatt på baksida for å lense seg
Artikkelside
å
4
IV
preposisjon
Opphav
norrønt
á
Tyding og bruk
særleg
i visse faste
uttrykk
: på
Døme
dette att å bak
;
dei stod å ende i snøen
;
dette å gruve
;
gamle tankar som på nytt vart førte å vange
om tid:
om
(
2
II
, 6)
,
på
(11)
Døme
høgst å dag
;
det leid langt å dag
;
midt å natta
Artikkelside
strosse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
avsats i ei gruve der dei bryt kol eller malm
Artikkelside
stiger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Steiger
;
av
stige
(
2
II)
Tyding og bruk
arbeidsleiar i ei gruve
Artikkelside
metall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
gresk
metallon
‘gruve, bergverk’
Tyding og bruk
(fast)
grunnstoff
(1)
som har ein tydeleg glans og er god leiar for varme og elektrisitet
Døme
edle metall
som etterledd i ord som
lettmetall
tungmetall
legering, ofte om bronse, messing
og liknande
;
til skilnad frå
jern
(1)
og
stål
(
2
II
, 1)
Artikkelside
gruvegass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eksplosjonsfarleg
gass
(1)
som dannar seg i ei
gruve
(
1
I)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100