Розширений пошук

Словник букмола 118 oppslagsord

grammatikk

іменник чоловічий

Походження

gjennom latin (ars) grammatica; fra gresk grammatike (techne) ‘grammatisk (vitenskap)’, av gramma ‘bokstav, det skrevne’

Значення та вживання

læren som beskriver elementene et språk er oppbygd av, og hvordan de får kombineres;
særlig om morfologi og syntaks, men også om fonologi, semantikk og pragmatikk
Приклад
- den engelske grammatikken
lærebok i grammatikk (1)

Сторінка статті

svak

прикметник

Походження

av lavtysk swak

Значення та вживання

som har liten styrke;
veik, kraftløs
Приклад
- ha svake muskler;
- han er fysisk svakere enn de andre guttene;
- en svak vind;
- motoren er for svak
som tåler lite;
sykelig, skrøpelig
Приклад
- ha svake nerver;
- han er svak etter operasjonen
som har liten innvirkning eller kraft
Приклад
- en svak protest;
- svak motstand;
- en svak gruppe
- brukt som substantiv:
  de svake i samfunnet;
  ta vare på de svakeste
- brukt som adverb:
  de svakest stilte skal skjermes
som har liten makt eller autoritet
Приклад
- en svak ledelse
som en nesten ikke legger merke til
Приклад
- kjenne en svak lukt;
- høre en svak lyd;
- en svak nedgang i arbeidsledigheten;
- inflasjonen ble svakere enn ventet
- brukt som adverb:
  rommet er svakt opplyst;
  terrenget helte svakt
lite fast;
unnfallende
Приклад
- være svak i troen
lite solid;
usikker
Приклад
- ha svak økonomi
lite vellykket;
dårlig
Приклад
- en svak prestasjon;
- svake resultater;
- laget har fått en svak start på sesongen;
- en av forfatterens svakeste bøker;
- å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
- brukt som adverb:
  den norske krona står svakt
i grammatikk: med regelmessig bøying;
til forskjell fra sterk (11)

Фіксовані вирази

det svake kjønn
utdatert betegnelse for kvinner
svak bøyning
bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum;
til forskjell fra sterk bøyning
svak side
feil, mangel
trekke fram en svak side ved organisasjonen;
forslaget har sine svake sider
svake substantiv
substantiv som ender på trykksvak vokal;
til forskjell fra sterke substantiv
svake verb
verb som får bøyingsendelse i preteritum;
til forskjell fra sterke verb
'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
være svak for
gjerne ville ha;
ikke kunne motstå
han er svak for sjokolade

Сторінка статті

personlig

прикметник

Походження

av person

Значення та вживання

som angår, tilhører eller er rettet mot en enkelt person
Приклад
- få personlig kritikk;
- ha god personlig hygiene;
- jeg har fått en personlig innbydelse;
- har du en personlig mening om dette?
privat (2, 2), intim (1)
Приклад
- troen er en personlig sak for ham;
- han stilte meg et svært personlig spørsmål;
- hun holdt en personlig tale
som bygger på selvopplevelse
Приклад
- jeg har personlig kjennskap til konsekvensene av mobbing;
- jeg kjenner henne personlig
som gjøres av en selv
Приклад
- jeg skal personlig ta meg av saken;
- hun var personlig til stede på møtet
som tenkes å eksistere som personlighet
Приклад
- tro på en personlig gud
i grammatikk: som har med person (4) å gjøre

Фіксовані вирази

personlig datamaskin
liten datamaskin beregnet på én bruker;
pc
personlig pronomen
pronomen brukt for å vise til en grammatisk person (4)
‘vi’ og ‘meg’ er eksempler på personlig pronomen

Сторінка статті

ta

дієслово

Походження

norrønt taka

Значення та вживання

gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Приклад
- ta tauet;
- ta fatet og sett det på bordet;
- hun tok hardt i armen min;
- ta fram koppene;
- han har tatt opp lekene fra gulvet;
- han tar boka ut av bokhylla;
- hun tok duken av bordet
fange;
få tak i
Приклад
- ta laksen i garn;
- en målmann som tar alle baller;
- tyvene ble tatt;
- ta noen på fersk gjerning
tilegne seg;
skaffe, hente;
kreve;
stjele
Приклад
- ta det en kan få;
- ta lærdom av noe;
- ta hjem varer;
- hvor skal jeg ta penger fra?
- sitatet er tatt fra Bjørnson;
- de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
- banken tok høy rente;
- ta kr 500 for turen;
- ta lommeboka fra noen;
- forskere som tar andres ideer
få kontroll over;
tiltvinge seg;
erobre
Приклад
- ta en by;
- ta over styre og stell;
- de tok festningen;
- de har tatt makten i landet;
- ta kommandoen;
- ta noe i besittelse;
- hun tar roret;
- faen ta deg!
- han tok henne med vold
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Приклад
- bare vent, jeg skal nok ta deg!
- reven tok hønene;
- vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne;
fjerne
Приклад
- nabohuset tok all utsikten;
- ta luven fra konkurrentene;
- ta blindtarmen;
- ta stingene;
- ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand;
overmanne, gripe
Приклад
- sinnet tok henne;
- gråten tar ham
komme borti;
berøre, nå
Приклад
- ikke ta på maleriet!
- ta seg i håret;
- hun tok seg for pannen;
- hun har aldri tatt i et ratt;
- flyet tok bakken;
- de tar land lenger mot nord
virke på en overflate;
kjennes, merkes;
slite
Приклад
- høvelen tar dårlig;
- de nye skoene tar over vristen;
- sola tok godt;
- sykdommen hadde tatt på henne;
- oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Приклад
- epidemien tok livet av mange;
- arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave;
lage, gjøre;
fotografere
Приклад
- ta oppvasken;
- han tok en kopi;
- de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare;
mestre
Приклад
- hun tar alt med en gang;
- sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Приклад
- ta sølvmedalje i roing;
- ta knekten med esset;
- ta stikk
gjøre bruk av
Приклад
- ta noe som mønster;
- ta tiden til hjelp;
- jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter;
plukke ut
Приклад
- hvilken lue skulle han ta?
- ta parti for noen;
- ta noen i lære hos seg;
- ta noen som vitne;
- du tar vel en sjekk?
- hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
Приклад
- ta tran;
- ta jernpiller;
- de tok en matbit før de dro;
- jeg har tatt meg en dram
måle (1)
Приклад
- ta mål;
- ta temperaturen;
- ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Приклад
- reisen tok lang tid;
- turen tar en uke;
- sofaen tar stor plass
ha plass til;
romme
Приклад
- flasken tar en liter;
- salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Приклад
- ta til skogs;
- ta til venstre;
- ta veien over heia;
- ta skipet inn fjorden;
- ta los om bord;
- de tok trappa i to sprang;
- ta toget;
- hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
forstå, tolke
Приклад
- ta det med ro;
- han tar alt med et smil;
- de tok det tungt;
- ta feil;
- han tok det med fatning;
- hun tok det de sa bokstavelig;
- ta noe på den rette måten;
- ta noen med det gode;
- de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
utføre en bestemt handling
Приклад
- ta stilling til noe;
- ta avstand fra noe;
- ta ordet;
- ta følgene;
- hun tok mot til seg;
- ta til gjenmæle;
- ta i ed;
- ta sjansen;
- ta hevn;
- ta avskjed;
- ta eksamen;
- ta seg en tur;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
utvikle
Приклад
- ta form;
- ta fyr;
- treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Приклад
- jeg tar og går ut
i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Приклад
- et verb som tar objekt;
- preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Фіксовані вирази

ta av
- fjerne (fra)
  ta av lokket;
  han tok av lua;
  han ble tatt av saken
- gi ly
  skogen tar av for vinden
- spakne
  vinden tar av
- gå ned i vekt
  ta av tre kilo;
  han har tatt av litt i det siste
- begynne å stige for alvor;
  nå de store høyder
  det var i fjor at salget virkelig tok av
- legge til side;
  holde av;
  reservere
  ta av en vare til noen en kjenner;
  de har tatt av noen plasser på første benk
- lette fra bakken
  flyet tok av
- vike av fra en retning
  ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterligne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorlig med;
  formane
  han tok sønnen for seg
- forsyne seg godt
  hun tok for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg;
gjøre en innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente
  syklisten tok meg igjen
- gjøre motstand;
  hevne
  barn som aldri tar igjen når de blir slått
- gjøre opp for;
  kompensere
  ta igjen for mange dårlige år
ta imot
- fange opp;
  motta
  han tar imot ballen
- ønske velkommen (og slippe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tok ofte imot juling
ta med
- føre med seg;
  la få være med
  han tok med seg sykkelen på toget;
  ta med barna til byen
- inkludere i en helhet;
  ta hensyn til;
  regne med
  vi tar med oss alt det positive
ta opp
- gi plass til (på skole)
  ta opp elever
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- legge fram (en sak eller lignende)
  ta opp noe til drøfting;
  ta opp problemet med ledelsen
- gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
- ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
  ta over gården etter foreldrene
- ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
  ta over som justisminister
- komme i stedet for
  automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
- kle på seg
- si seg villig til å ta ansvar for;
  påta seg
  ta på seg en oppgave;
  hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
- gjøre, utføre
  ta seg av alt det praktiske
- ha omsorg for
  de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
- komme seg inn
  de tok seg inn gjennom vinduet
- få igjen krefter;
  samle seg
  ta seg inn etter VM
ta seg opp
- bli bedre;
  rette seg
- bli sterkere;
  øke
  vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
- drive seg til det ytterste
- arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
  dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller lignende)
  ta ut penger;
  ta ut pensjon;
  hun tok ut fem feriedager
- velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
  ta ut laget
- skaffe offentlig kunngjøring om
  ta ut skilsmisse;
  ta ut tiltale

Сторінка статті

sterk

прикметник

Походження

norrønt sterkr

Значення та вживання

som har stor kraft;
kraftig (1)
Приклад
- være sterk i armene;
- en sterk mann;
- bilen har sterk motor
som tåler mye, varer lenge;
solid, holdbar
Приклад
- en sterk kjetting;
- sterke sko
mektig (1)
Приклад
- en sterk stat;
- opposisjonen er sterk
fast (3)
Приклад
- ha en sterk vilje;
- være sterk i troen;
- ha en sterk vilje
med stor innvirkning;
handlekraftig
Приклад
- hun er regjeringens sterke kvinne
drastisk, krass
Приклад
- bruke sterke midler;
- sterke ord
heftig (1), voldsom (2)
Приклад
- være i sterk sinnsbevegelse;
- komme i sterk fart;
- stå i sterk kontrast til hverandre;
- filmen har en del sterke scener
kraftig, intens
Приклад
- en sterk lyd;
- sterk varme
- brukt som adverb:
  det regnet sterkt;
  ha sterkt blå øyne;
  prisene er sterkt nedsatt;
  føle sterkt for noe
flink, god
Приклад
- være sterk i regning;
- en sterk løper;
- gå et sterkt løp
med kraftig smak, lukt eller virkning
Приклад
- sterk kaffe;
- sterkt brennevin
i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning;
til forskjell fra svak (9)

Фіксовані вирази

sterk bøyning
om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
jamfør svak bøyning
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen;
kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
sterke saker
- alkohol eller andre rusmidler
- noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
  seks mål på bortebane er sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
til forskjell fra svake verb
'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb

Сторінка статті

de frie kunster

Значення та вживання

kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);

allmenndannelse;

Se: kunst

Сторінка статті

kunst

іменник чоловічий

Походження

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Значення та вживання

oppøvd evne;
dyktighet
Приклад
- lære kunsten å gå på ski;
- trene opp dyr til å gjøre kunster;
- han kan gjøre magiske kunster
- - ingeniørkunst
  - kokkekunst
  - legekunst
uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
Приклад
- vitenskap og kunst;
- vie sitt liv til kunsten
- - diktekunst
  - malerkunst
  - tonekunst
produkt av kunsterisk virksomhet;
kunstverk (1)
Приклад
- han har investert i kunst
- - brukskunst
triks;
list (2
Приклад
- hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
til forskjell fra naturprodukt
- - kunstgjødsel
  - kunstgress
  - kunstis

Фіксовані вирази

de frie kunster
kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
allmenndannelse
det er ingen kunst
det er ikke vanskelig;
det er ikke et problem
det er ingen kunst å få plantene til å trives;
å koke kaffe er ingen kunst;
å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
det muliges kunst
det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
byutvikling er det muliges kunst
etter alle kunstens regler
nøyaktig slik noe skal gjøres;
svært grundig

Сторінка статті

nekting

іменник жіночий або чоловічий

nektelse

іменник чоловічий

Значення та вживання

det å nekte (1);
nektende utsagn;
avslag (2)
Приклад
- de har satt i gang en aksjon med nekting av overtidsarbeid
i grammatikk: nektende ord eller partikkel, for eksempel ikke og u- (2

Сторінка статті

singularis, singular

іменник чоловічий

Походження

av latin singulus ‘eneste, enkelt’

Значення та вживання

i grammatikk: form av et ord eller en frase som viser at det er snakk om én;

entall;

forkorta sg. eller sing.;

motsatt pluralis

Сторінка статті

utfylling

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

det å fylle et tomrom, en åpning, et hull eller lignende;
noe som fyller et tomrom, en åpning, et hull eller lignende
Приклад
- et fundament for videre utfylling av havna
det å skrive i de tomme feltene på et skjema eller lignende;
det å fylle ut (1)
Приклад
- utfylling av blanketter
det å gjøre noe mer fullstendig;
supplering
Приклад
- temaheftet er en fin utfylling til læreboka
i grammatikk: setningsledd som kreves av et annet setningsledd for at setningen skal være velformet
Приклад
- verbet krever en utfylling

Сторінка статті

Словник нюношка 126 oppslagsord

grammatikk

іменник чоловічий

Походження

gjennom latin (ars) grammatica; frå gresk grammatike (techne), av gramma ‘bokstav, det som er skrive’

Значення та вживання

lære om korleis eit språk er oppbygd;
særleg formverk og syntaks, men òg lydverk, tydingslære og pragmatikk
lærebok i grammatikk (1)

Сторінка статті

svak

прикметник

Походження

av lågtysk swak

Значення та вживання

som har liten styrke;
veik (2, 1), kraftlaus (1)
Приклад
- ha svake musklar;
- han er svakare enn andre barn;
- ein svak vind;
- motoren var for svak
som toler lite;
sjukleg, skrøpeleg
Приклад
- ha svake nervar;
- ho er framleis svak etter operasjonen
som har liten innverknad eller kraft
Приклад
- ei svak gruppe;
- svak motstand
- brukt som substantiv:
  dei svake i samfunnet
- brukt som adverb:
  sjå behova til dei svakast stilte
som har liten makt eller autoritet
Приклад
- ei svak regjering;
- få kritikk for svak leiing
som ein nesten ikkje legg merke til
Приклад
- ei svak lukt;
- ein svak nedgang i talet på selde bustader;
- veksten var svakare enn venta
- brukt som adverb:
  eit svakt opplyst rom;
  ho klemde handa hans svakt
lite fast;
ettergjevande
Приклад
- vere svak i trua
lite solid;
usikker
Приклад
- ha svak økonomi
lite vellukka;
dårleg
Приклад
- ein svak prestasjon;
- svake resultat;
- laget har hatt ein svak start på sesongen;
- dette er den svakaste boka hennar;
- regelverket er for svakt
- brukt som adverb:
  den norske krona står svakt
i grammatikk: med regelviss bøying;
linn (3);
til skilnad frå sterk (11)

Фіксовані вирази

det svake kjønn
utdatert nemning for kvinner
svak bøying
bøying med tillagd ending i preteritum;
linn bøying;
til skilnad frå sterk bøying
svak side
feil, mangel
ei svak side ved rapporten;
undersøkinga har svake sider
svake substantiv
substantiv som endar på trykklett vokal;
linne substantiv;
til skilnad frå sterke substantiv
svake verb
verb som får bøyingsending i preteritum;
linne verb;
til skilnad frå sterke verb
vere svak for
gjerne ville ha;
ikkje kunne motstå
ho er svak for det søte

Сторінка статті

oblik

прикметник

Походження

frå latin, av obliquus ‘skeiv’

Значення та вживання

i grammatikk: som ikkje står i nominativ

Приклад

oblike kasus;
oblik form av eit ord

Сторінка статті

subjekt

іменник середній

Походження

frå latin, av subjicere ‘leggje inn under’

Значення та вживання

i filosofi: sansande, tenkjande, viljande eg;
motsett objekt (1)
i grammatikk: setningsledd som verbalet (1 seier noko om, og som nemner det som er eller gjer noko i aktive setningar, og det som handlinga blir retta mot i passive setningar
Приклад
- 'jenta' er subjekt i setninga ‘jenta lo’

Фіксовані вирази

formelt subjekt
ord, vanlegvis ‘det’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
logisk subjekt
setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet

Сторінка статті

personleg

прикметник

Походження

av person

Значення та вживання

som gjeld, høyrer til eller er retta mot éin person
Приклад
- få personleg kritikk;
- ha god personleg hygiene;
- eg skreiv eit personleg brev til henne;
- har du ei personleg meining om dette?
- ho har ein personleg sekretær
privat (2, 2), intim (1)
Приклад
- religion er ei personleg sak;
- han stilte meg eit svært personleg spørsmål;
- ho fortalde ei personleg historie
som byggjer på eigne røynsler
Приклад
- eg har personleg kjennskap til å leve i eit ufritt land
som ein sjølv gjer
Приклад
- eg skal personleg ta meg av saka;
- ho var personleg vitne til hendinga
som ein tenkjer seg at eksisterer som personlegdom
Приклад
- tru på ein personleg gud
i grammatikk: som har med person (4) å gjere

Фіксовані вирази

personleg datamaskin
liten datamaskin meint for éin brukar;
pc
personleg pronomen
pronomen brukt for å vise til ein grammatisk person (4)
‘han’ og ‘deg’ er døme på personlege pronomen

Сторінка статті

sterk

прикметник

Походження

norrønt sterkr

Значення та вживання

som har stor kraft;
kraftig (1)
Приклад
- vere sterk i armane;
- ein sterk mann;
- bilen har sterk motor
som toler mykje, varer lenge;
solid, varig
Приклад
- ein sterk kjetting;
- sterke sko
mektig (1)
Приклад
- ein sterk stat;
- opposisjonen er sterk
fast (3)
Приклад
- vere sterk i trua;
- ha ein sterk vilje
med stor innverknad;
handlekraftig
Приклад
- han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk, krass
Приклад
- bruke sterke ord;
- bruke sterke middel
heftig (1), overhendig (1)
Приклад
- vere i sterk sinnsrørsle;
- filmen hadde mange sterke scener
intens, kraftig
Приклад
- sterk lyd;
- sterk varme;
- sterk storm
- brukt som adverb:
  føle sterkt for noko;
  det regna sterkt;
  ha sterkt blå auge;
  prisane er sterkt nedsette
flink, god
Приклад
- vere sterk i rekning;
- eit felt med mange sterke løparar;
- gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Приклад
- sterk kaffi;
- sterkt brennevin
i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
til skilnad frå svak (9)

Фіксовані вирази

sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
jamfør linn bøying og svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
sterke saker
- alkohol eller andre rusmiddel
- noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
  vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
til skilnad frå linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

Сторінка статті

singularis, singular

іменник чоловічий

Походження

av latin singulus ‘einaste, einskild’

Значення та вживання

i grammatikk: form av eit ord eller ein frase som viser at det er tale om éin;

eintal;

forkorta sg. eller sing.;

motsett pluralis

Сторінка статті

singularform

іменник жіночий

Значення та вживання

i grammatikk: form i singularis

Сторінка статті

kunst

іменник чоловічий або жіночий

Походження

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Значення та вживання

oppøvd evne;
dugleik
Приклад
- kunsten å gå på ski;
- gjere kunstar på hesteryggen;
- magiske kunstar
- - ingeniørkunst
  - kokekunst
  - legekunst
uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
Приклад
- kunst og kultur;
- norsk kunst;
- ofre seg for kunsten
- - diktekunst
  - målarkunst
  - tonekunst
produkt av kunstnarleg verksemd;
kunstverk (1)
Приклад
- ho har mykje kunst på veggene
- - brukskunst
triks;
list (2
Приклад
- bruke alle slags kunstar for å kome unna
brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
til skilnad frå naturprodukt
- - kunstgras
  - kunstis
  - kunstsilke

Фіксовані вирази

dei frie kunstane
kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
allmenndanning
det er ingen kunst
det er ikkje eit problem;
det er ikkje vanskeleg
det er ingen kunst å lage gode vaflar;
å stå på ski er ingen kunst;
å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
etter alle kunstens reglar
etter god skikk for det som skal gjerast;
svært grundig

Сторінка статті

utfylling

іменник жіночий

Значення та вживання

det å fylle eit tomrom, ei opning, eit hol eller liknande;
noko som fyller ut eit tomrom, ei opning eller liknande
Приклад
- utfyllingane skal utvide hamna
det å skrive i dei tomme felta på eit skjema eller liknande;
det å fylle ut (1)
Приклад
- utfylling av blankettar
det å gjere noko meir fullstendig;
supplering
i grammatikk: setningsledd som eit anna setningsledd krev for at setninga skal vere velforma
Приклад
- verbet krev ei utfylling

Сторінка статті

Результати на сторінці: