Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
703 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
703
oppslagsord
gjer
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gerr
,
samanheng
med
gir
(
2
II)
,
gjerne
(
2
II)
;
gjerrig
Tyding og bruk
grådig
,
hæken
Døme
vere gjer på
eller
etter noko
ihuga
;
drivande
(
1
I)
Døme
vere gjer til å arbeide
Artikkelside
gjere
gjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera, gøra
Tyding og bruk
framkalle, få til
;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
gjere eit vers
;
stolar og bord er gjorde av tre
;
dei har gjort ein god jobb
;
det er godt gjort
;
øving gjer meister
;
gjere opp varme
;
gjere
ein tabbe
;
gjere
ein dårleg figur
;
gjere eit godt inntrykk
;
gjere
det godt
;
gjere
ende på noko
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar
;
ho ville gjere det sjølv
setje i verk
;
utføre, utrette
Døme
gjere
noko for nokon
;
gjere nokon ei teneste
;
gjere
godt arbeid
;
gjere
ei reise
;
gjere
eit forsøk
;
gjere leksene
;
gjere
opp rekneskapen
;
gjere
sitt beste
;
gjere
seg umak med noko
;
gjere
krav på noko
;
gjere
bruk av noko
;
kva skal ein
gjere
med det?
gjort er gjort
;
lettare sagt enn gjort
drive med
;
sysle med
Døme
ha mykje å
gjere
;
ikkje ha noko anna å gjere
;
kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
gjere det lettare for komande generasjonar
;
gjere
nokon glad
;
dette gjer godt
;
gjere
noko godt att
;
gjere
seg interessant
;
gjere
seg kjend med noko
;
gjere
alvor av noko
;
kjærleik gjer blind
;
gjere
reint
;
gjere
det slutt
;
gjere
nokon merksam på noko
;
gjere seg klar
;
gjere seg nytte av noko
bere seg åt
;
te seg
;
handle
Døme
gjere
nokon imot
;
gjere
vel imot nokon
;
det gjer du rett i
;
gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
dette gjer ingen ting frå eller til
;
det gjer sitt
;
kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
gjere
Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
(
2
II)
Døme
gjere på seg
;
gjere i buksa
;
gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
sit du bra? Ja, det gjer eg
;
drikke gjer han støtt
;
snakke kan de gjere seinare
Faste uttrykk
få med noko/nokon å gjere
få skjenn eller straff av nokon
kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg
;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
øydeleggje
den sterke vinden har gjort det av med låven
drepe
han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket
;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye
fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
få ende på eit (økonomisk) tvistemål
gjere opp med banken
hemne seg på
få tak i han, eg skal gjere opp med han!
forsone seg med
gjere opp med fortida
gjere seg
gjere betre eller venare
;
ta seg ut
;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg
;
det gjer seg med litt song
;
blomane gjer seg der i kroken
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg
;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere som om
te seg som
;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
skade, tyne
han gjorde åt seg
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
;
trolle
gjere åt for ei sykje
ha med noko/nokon å gjere
vere i hopehav med
;
halde på med
ha mykje med kvarandre å gjere
kome ved
;
angå
kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
Artikkelside
teljekant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brett på klesplagg
eller liknande
i stabel som gjer at kvart eksemplar lett kan teljast
Døme
det var teljekantar i klesskapet
i
overført tyding
: teljeleg eining som kan kvantifiserast i eit system
;
jamfør
teljekantsystem
Døme
teljekantane i akademia
;
lønsemd og teljekantar
Artikkelside
teknisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
og
tysk
,
frå
latin
;
jamfør
teknikk
Tyding og bruk
som gjeld
teknikk
(1)
;
som gjeld metodikken som gjer at noko blir laga, blir utført eller at noko verkar
Døme
den tekniske utviklinga skjer fort
;
ein teknisk feil var årsaka til straumbrotet
som gjeld
teknikk
(2)
eller innøvd praktisk dugleik
Døme
teknisk sett var det bra
;
ein teknisk fotballspelar
;
det er teknisk uråd å få det til
som gjeld formelle krav eller føresetnader
;
praktisk
Døme
teknisk er det mogleg, men juridisk tilrår eg det ikkje
;
teknisk sett er han framleis tilsett, sjølv om han forlét stillinga si førre veke
Faste uttrykk
teknisk knockout
det at ein boksar blir dømt ute av stand til å halde fram med kampen
Artikkelside
teknikar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
teknikk
Tyding og bruk
fagperson med teknisk utdanning og som gjer dei tekniske delane av eit fag
eller
yrke
;
jamfør
ingeniør
som etterledd i ord som
laboratorieteknikar
lydteknikar
tannteknikar
person som utfører noko med stor praktisk dugleik
Døme
som fotballspelar er han ein glimrande teknikar
Artikkelside
sårande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som
sårar
(
2
II)
eller gjer nokon lei seg
Døme
kome med ei sårande utsegn
;
sårande kommentarar
Artikkelside
sølvsulfid
,
sylvsulfid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjemisk sambinding av sølv og svovel som gjer at sølv
anløper
Artikkelside
søte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿta
‘søtleik’,
opphavleg
ironisk på grunn av den beiske smaken på rota
Tyding og bruk
etterledd i nemning for visse planter i
søterotfamilien
som etterledd i ord som
bakkesøte
snøsøte
noko søtt
;
noko som gjer godt
Artikkelside
søren
interjeksjon
Opphav
av mannsnamnet
Søren
, brukt som omskriving for
satan
Tyding og bruk
brukt som
kraftuttrykk
for å uttrykkje irritasjon eller anna kjensle
Døme
kva søren gjer du her?
søren òg
;
søren, der gjorde eg ein feil
Faste uttrykk
fy søren
brukt til å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy søren, som dei åt!
Artikkelside
søvndyssande
,
svevndyssande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjer ein
søvnig
;
keisam
,
einsformig
Døme
ein jamn og
søvndyssande
dur
;
eit
søvndyssande
føredrag
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 71
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100