Розширений пошук

12 результатів

Словник букмола 7 oppslagsord

forstandig

прикметник

Походження

fra lavtysk; av forstand

Значення та вживання

som har eller vitner om god forstand;
Приклад
  • et forstandig svar;
  • forstandig oppførsel

klok

прикметник

Походження

norrønt klókr; fra lavtysk

Значення та вживання

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Приклад
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Приклад
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Приклад
    • han kan ikke være riktig klok

Фіксовані вирази

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå

uforstandig

прикметник

Значення та вживання

ikke forstandig;
uvitende, dum, tankeløs
Приклад
  • være uforstandig som et barn;
  • en uforstandig handling

vettig, vettug

прикметник

Походження

norrønt vitugr; av vett

Значення та вживання

forstandig, klok
Приклад
  • et vettig svar;
  • han fikk ikke et vettig ord ut av henne;
  • du er ikke vettig!

sindig

прикметник

Походження

av sinn

Значення та вживання

  1. rolig og behersket;
    stø, traust
    Приклад
    • være erfaren og sindig;
    • hun så sindig på saken;
    • gå med rolige, sindige bevegelser
  2. nøye gjennomtenkt;
    klok, forstandig
    Приклад
    • styre landet på en sindig måte
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: med slikt sinn (2) som førsteleddet sier

folkelig

прикметник

Значення та вживання

  1. som gjelder eller omfatter et folk;
    Приклад
    • folkelig minnedag;
    • et folkelig opprør;
    • folkelig engasjement;
    • folkelig oppslutning
  2. som gjelder, fins hos eller er særmerkt for vanlige folk
    Приклад
    • folkelig språk;
    • folkelige former
  3. som slår an hos vanlige folk;
    Приклад
    • en folkelig politiker;
    • ha folkelig appell;
    • en folkelig omgangsmåte
  4. som er i tråd med rådende normer;
    Приклад
    • te seg folkelig

innsiktsfull

прикметник

Значення та вживання

som har innsikt;
som er kunnskapsrik og forstandig
Приклад
  • en innsiktsfull terapeut

Словник нюношка 5 oppslagsord

forstandig

прикметник

Походження

frå lågtysk; av forstand

Значення та вживання

som har eller vitnar om god forstand;
Приклад
  • ein forstandig person;
  • eit forstandig svar

klok

прикметник

Походження

norrønt klókr; frå lågtysk

Значення та вживання

  1. som kan skjøne noko;
    Приклад
    • ein klok person;
    • kloke auge;
    • ho har eit klokt hovud;
    • seie nokre kloke ord
    • brukt som adverb:
      • investere klokt
  2. som har mykje kunnskap;
    Приклад
    • søkje råd hos eit klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikkje klok
  3. som har vanleg fornuft;
    Приклад
    • ikkje vere retteleg klok

Фіксовані вирази

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • eg klarer ikkje bli heilt klok på deg;
    • ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
  • gjere klokt i
    vere tent med
    • ein gjer klokt i å lytte;
    • du gjer nok klokt i å vere litt varsam
  • klok av skade
    røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
    • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • ei klok kone oppi dalen
  • vere like klok
    skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
    • etter å ha kika på kartet var dei like kloke

visleg

прикметник

Походження

av vis (2

Значення та вживання

  1. klok (1), forstandig, fornuftig;
    grei, omtenksam;
    snill
    Приклад
    • vislegare konge fanst ikkje;
    • eit visleg barn
  2. om åtferd, handling eller liknande: som vitnar om godt skjøn
    Приклад
    • eit visleg svar
  3. brukt som adverb: med klokskap og omtanke
    Приклад
    • fare visleg fram

uforstandig

прикметник

Значення та вживання

ikkje forstandig;
uvitande, dum, tankelaus
Приклад
  • det var uforstandig gjort

vitig, vitug, vettig, vettug

прикметник

Походження

norrønt vitugr; av vit

Значення та вживання

klok, forstandig
Приклад
  • eit vitig svar;
  • eit vitig menneske;
  • du er ikkje vettig!