Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
forsove
verb
Vis bøyning
Opphav
av
for-
(
2
II)
Faste uttrykk
forsove seg
sove for lenge
forsove seg til jobb
Artikkelside
forsove seg
Betydning og bruk
sove for lenge
;
Se:
forsove
Eksempel
forsove seg til jobb
Artikkelside
døgnvill
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke vet hvilken tid det er på døgnet
;
som er trøtt og ute av den vanlige døgnrytmen,
for eksempel
på grunn av nattevåking eller reise mellom ulike tidssoner
Eksempel
forsove seg så grundig at en blir døgnvill
;
jeg er fremdeles døgnvill etter den lange reisen
som har mistet regning med dagene
;
dagvill
Artikkelside
å
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
,
opphavlig
preposisjon
‘ved, til’
;
samme opprinnelse som
åt
(
2
II)
Betydning og bruk
innleder en
infinitivkonstruksjon
som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen
;
infinitivmerke
Eksempel
å synge er gøy
;
han liker å lese
;
hun planlegger å ikke komme for sent
;
den viktigste oppgaven er å redde verden
innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i
oversetningen
Eksempel
det er godt å komme hjem
;
det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
innleder en
utfylling
(4)
til en preposisjon
Eksempel
uten å mukke ryddet han hele garasjen
;
hun dro etter å ha spist
;
hun har lært mye av å spille dataspill
;
de koblet av med å ta en tur på fjellet
innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
Eksempel
hun fikk oppgaven å gå etter vann
;
han kan kunsten å skrive
følger et adjektiv eller en adjektivfrase
Eksempel
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgaven er vanskelig å løse
;
alle hadde så mye å snakke om
;
de hadde mye å drive med
;
han var så heldig å finne en ledig drosje
;
det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken
Faste uttrykk
for å
innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
de kom hit for å studere
;
hun drakk kaffe for ikke å sovne
Artikkelside
for-
2
II
prefiks
Opphav
av
tysk
vor-
eller
ver-
Betydning og bruk
prefiks
(1)
med uklar betydning i en rekke verb
;
i ord som
forbedre
,
forbause
,
fordrive
,
forklare
,
fornekte
,
fornemme
,
forsake
og
fortape
prefiks
(1)
som forsterker betydningen til etterleddet
;
i ord som
forblø
,
forfryse
,
forsove
,
forspise
og
fortie
Artikkelside
Nynorskordboka
5
oppslagsord
forsove
forsova
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
Faste uttrykk
forsove seg
sove lenger enn planlagt
forsove seg til jobb
Artikkelside
å
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, opphavleg
preposisjon
med
tyding
‘ved, til’
;
same opphav som
åt
(
2
II)
Tyding og bruk
innleier ei
infinitivkonstruksjon
som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga
;
infinitivmerke
Døme
å synge er gøy
;
ho liker å lese
;
den viktigaste oppgåva er å redde verda
;
ho planlegg å ikkje kome for seint
innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det var godt å kome heim
;
det er viktig å slappe av
innleier ei
utfylling
(4)
til ein preposisjon
Døme
utan å klage rydda han heile stova
;
dei dro etter å ha ete
;
dei kopla av med å spele dataspel
innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
Døme
han fekk oppgåva å gå etter vatn
;
ho kan kunsten å skrive
følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
Døme
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgåva er vanskeleg å løyse
;
alle hadde så mykje å snakke om
;
han hadde så mykje å drive med
;
det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen
Faste uttrykk
for å
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
dei kom hit for å lære språket
;
ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Artikkelside
døgnvill
,
døgervill
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje veit kva tid det er på døgnet
;
som er trøytt og ute av den vanlege døgnrytmen,
til dømes
på grunn av nattevaking eller reise mellom ulike tidssoner
Døme
forsove seg så grundig at ein blir døgnvill
;
eg er framleis døgnvill etter den lange reisa
som har mista rekninga med dagane
;
dagvill
Artikkelside
forsove seg
Tyding og bruk
sove lenger enn planlagt
;
Sjå:
forsove
Døme
forsove seg til jobb
Artikkelside
for-
2
II
prefiks
Opphav
av
tysk
vor-
eller
ver-
Tyding og bruk
prefiks
(1)
med uklar tyding i ei rekkje verb
;
i ord som
forbinde
,
forby
,
fordrive
,
forlange
og
formane
prefiks
(1)
som forsterkar tydinga til etterleddet
;
i ord som
forblø
,
forete
,
forfryse
,
forskreve
,
forsove
og
forteie
Artikkelside