Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

fordømme

verb

Opphav

norrønt fordǿma; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: dømme til evig straff
    • brukt som substantiv:
      • de fordømte
  2. ta avstand fra;
    klandre skarpt
    Eksempel
    • fordømme terrorhandlinger

Faste uttrykk

Artikkelside

fordømme seg på

Betydning og bruk

Artikkelside

lyse i bann

Betydning og bruk

Sjå: bann
  1. jamfør bannlyse (1)
    Eksempel
    • boka ble lyst i bann
  2. strengt forby;
    vise bort;
    jamfør bannlyse (2)
Artikkelside

kaste den første steinen

Betydning og bruk

(fra Joh 8,7) være den første til å fordømme, kritisere;
Sjå: stein, stein
Artikkelside

sette seg til doms over

Betydning og bruk

dømme, fordømme, kritisere;
Se: dom
Artikkelside

bann

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bann; trolig fra høytysk ban ‘befaling’

Betydning og bruk

om katolske forhold: utestenging fra kirkesamfunnet (for kortere eller lengre tid);

Faste uttrykk

Artikkelside

bannlyse

verb

Betydning og bruk

  2. strengt forby;
    vise bort
    Eksempel
    • alkohol og tobakk er bannlyst her i huset;
    • den avsatte lederen ble bannlyst fra landet
Artikkelside

fordømt

adjektiv

Opphav

opprinnelig perfektum partisipp av fordømme

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er en fordømt løgn;
    • en fordømt idiot
  2. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • fordømt dumt
Artikkelside

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjøre’; jamfør -dom

Betydning og bruk

  1. endelig avgjørelse av en rettssak
    Eksempel
    • avsi en dom;
    • fengsles uten lov og dom;
    • dommen lyder på to års fengsel;
    • anke en dom;
    • en mild dom
  2. kritisk bedømmelse, vurdering
    Eksempel
    • være hard i sin dom;
    • felle en dom over noen

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • i dyre dommer
    svært dyrt
  • komme opp til doms
    om sak i retten: være klar til domfelling
  • sette seg til doms over
    dømme, fordømme, kritisere
  • ubetinget dom
    i jus: dom som må sones
  • uten lov og dom
    uten rettergang
    • bli fenglet uten lov og dom
Artikkelside

fordømmelse

substantiv hankjønn

fordømming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å fordømme (1) eller bli fordømt
    Eksempel
    • evig fordømmelse
  2. det å fordømme (2) eller bli fordømt
    Eksempel
    • komme med en kraftig fordømmelse av beslutningen
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

fordøme, fordømme

fordøma, fordømma

verb

Opphav

norrønt fordǿma; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. i religiøst mål: dømme til evig straff
    • brukt som substantiv
      • dei fordømde
  2. halde for mindreverdig;
    ta avstand frå;
    kritisere, klandre
    Døme
    • fordøme alt vald

Faste uttrykk

Artikkelside
Side 1 av 2