Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
forbruke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
bruke opp og utnytte
Eksempel
forbruke
ressurser
Artikkelside
matsekk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sekk til å ha mat i
Faste uttrykk
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til
;
sette tæring etter næring
Artikkelside
tære
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tæra
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
løse opp
;
etse, smuldre
Eksempel
fuktighet kan tære
;
rusten tærer
slite på
;
jamfør
tærende
(1)
Eksempel
usikkerhet tærer
;
en situasjon som tærer
Faste uttrykk
tære opp
gå i oppløsning
snøen tæres opp
ødelegge ved å smuldre eller etse opp
tære opp plasten
tære på
gå ut over
;
svekke, slite
sola tærer på snøen
;
syren tærer på metallet
;
tære på kreftene
bruke av, forbruke
tære på ressursene
tære på flesket
være uten mat
;
sulte
greie seg med det en har
store fond gjør at en kan tære på flesket
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Betydning og bruk
leppene og åpningen mellom dem
;
munnhule
,
gap
(
2
II
, 1)
,
kjeft
(1)
Eksempel
ha liten
munn
;
sove med åpen
munn
;
snakke med mat i
munnen
;
få et stramt drag om
munnen
munn
(1)
som taleorgan
Eksempel
hold
munn
!
være grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakket i munnen på hverandre
;
det ordet vil jeg ikke ta i min munn
;
munnen står ikke på henne
person som en livnærer
Eksempel
ha mange
munner
å mette
munnfull
åpning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til
;
sette tæring etter næring
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
lese på munnen
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
slå seg selv på munnen
motsi seg selv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å tie
stor i munnen
skrytende, brautende
han hadde vært litt for stor i munnen før valget
ta bladet fra munnen
snakke rett ut
;
si klart ifra
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside
ete
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eta
Betydning og bruk
spise
(
2
II)
(grådig)
Eksempel
hesten
eter
høy
;
de satt og åt
;
ete
grøt
;
gjestene åt dem ut av huset
;
ete
kakeboksen tom
etse
(2)
,
tære
(1)
;
trenge
(2)
,
grave
(
2
II
, 1)
;
forbruke
Eksempel
ete
seg innpå
;
rusten
eter
seg innover
;
ete seg inn i sparepengene
;
posten som eter siste del av budsjettet
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Eksempel
nederlaget har ett ham i lang tid
Faste uttrykk
ete i seg ordene sine
ta tilbake det en har sagt
Artikkelside
bruke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
bruken
Betydning og bruk
la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat
;
gjøre bruk av
;
anvende
,
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
Eksempel
bruke
briller
;
hva
brukes
det til?
det kan
brukes
til litt av hvert
;
bruk hodet!
bruke
tiden sin godt
;
bruke
makt
;
bruker
du sukker i teen?
det eksempelet kan jeg ikke
bruke
;
hvilket nummer
bruker
du i sko?
hun brukte lang tid på leksene
;
det gamle huset blir ikke lenger brukt
forbruke
Eksempel
han
bruker
alt han tjener
;
bilen
bruker
mye bensin
ha for vane
;
pleie
Eksempel
hun
bruker
å komme innom
;
vi bruker ikke å gjøre det på den måten
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
hun kan bli sur og bruke kjeft
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
bruke opp
bruke av noe til det ikke er noe igjen
bruke opp mesteparten av pengene
bruke seg
skjenne
bruke seg på noen
la seg bruke
la seg utnytte
han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside
tære på
Betydning og bruk
Sjå:
tære
gå ut over
;
svekke, slite
Eksempel
sola tærer på snøen
;
syren tærer på metallet
;
tære på kreftene
bruke av, forbruke
Eksempel
tære på ressursene
Artikkelside
lage munnen etter matsekken
Betydning og bruk
ikke forbruke mer enn en har råd til
;
sette tæring etter næring
;
Se:
munn
,
matsekk
Artikkelside
fråtse
,
fråsse
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
spise eller forbruke noe glupsk og uhemmet
;
ha mer enn nok av
;
gasse seg, meske seg
Eksempel
sitte og fråtse ved bordet
;
fråtse i gode tilbud
;
fråtse i penger
Artikkelside
konsumere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘bruke opp’
Betydning og bruk
forbruke
,
fortære
Eksempel
hver nordmann
konsumerer
ca. 60 l brus i året
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
forbruke
forbruka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
bruke opp og nytte ut
Døme
forbruke ressursar
Artikkelside
tære
tæra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tæra
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
løyse opp
;
etse, smuldre
Døme
rust tærer
slite på, bryte ned
;
jamfør
tærande
(1)
Døme
lediggang tærer
Faste uttrykk
tære opp
gå i oppløysing
koparrøyra tærer opp
;
snøen tærast opp
øydeleggje ved å smuldre eller etse opp
syra tærer opp metallet
tære på
svekkje, slite, gå ut over
det harde arbeidet tærer på han
;
motgangen tærer på kreftene
;
sola tærer på snøen
bruke av, forbruke
tære på ressursane
tære på flesket
svelte
greie seg med det ein har
dei må tære på flesket for å få budsjettene i hop
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Tyding og bruk
leppene og opninga mellom dei
;
munnhole
,
gap
(
2
II)
,
kjeft
(1)
Døme
ha liten munn
;
sove med open munn
;
sleikje seg om munnen
;
snakke med mat i munnen
munn
(1)
som talereiskap
Døme
hald munn!
lese på munnen
;
vere grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakka i munnen på kvarandre
;
det ordet vil eg ikkje ta i munnen
;
munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
ha mange munnar å mette
munnfull
opning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til
;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside
matsekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sekk til å ha mat i
Faste uttrykk
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til
;
setje tæring etter næring
Artikkelside
ete
2
II
eta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
eta
Tyding og bruk
ta til seg føde
;
setje til livs
Døme
ete og drikke
;
ete med gaffel
;
dei sat og åt
;
ete brød til frukost
;
ete på eit eple
;
ete opp all maten
ha som del av den vanlege kosten sin
;
tole, like
Døme
eg et ikkje fisk
trengje
(1)
,
grave
(
2
II
, 1)
;
etse
(2)
,
tære
(1)
;
forbruke
Døme
elva et seg utover
;
utgiftene et opp fortenesta
;
røyret blir ete opp av rust
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Døme
det et meg at eg tapte
Faste uttrykk
ete i seg orda sine
ta tilbake det ein har sagt
Artikkelside
bruke
bruka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bruken
Tyding og bruk
la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat
;
gjere bruk av
;
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
og
brukande
Døme
bruke både hamar og sag
;
bruk beina!
bruke makt
;
han bruker slips
;
ho har brukt tida godt
;
kva for nummer bruker du i sko?
datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Døme
bruke pengar
;
bruke mykje papir
ha for vane
;
pla
Døme
dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg
;
drive
(
3
III
, 3)
,
dyrke
(
2
II
, 1)
Døme
bruke fleire gardar
;
han bruker jord og skogen
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside
tære på
Tyding og bruk
Sjå:
tære
svekkje, slite, gå ut over
Døme
det harde arbeidet tærer på han
;
motgangen tærer på kreftene
;
sola tærer på snøen
bruke av, forbruke
Døme
tære på ressursane
Artikkelside
lage munnen etter matsekken
Tyding og bruk
ikkje forbruke meir enn ein har råd til
;
setje tæring etter næring
;
Sjå:
matsekk
,
munn
Artikkelside
konsumere
konsumera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘bruke opp’
Tyding og bruk
forbruke
;
fortære
Døme
konsumere mykje kaffi
Artikkelside
fråtse
fråtsa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
tysk
fressen
‘ete’
Tyding og bruk
ete eller forbruke noko glupsk og øydslesamt
;
ha meir enn nok
;
gasse seg, meske seg
;
vasse
(2)
,
øydsle
(
2
II)
Døme
sitje og fråtse
;
fråtse i maten
;
fråtse i gode tilbod
;
fråtse i andre folks naud
Artikkelside