Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

fluks 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fluere; jamfør fluid (1 og fluidum

Betydning og bruk

strøm av energi, væske, partikler eller lys gjennom en flate per tidsenhet
Artikkelside

fluks 2

adverb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med flukt

Betydning og bruk

brått, øyeblikkelig
Eksempel
  • hun dro fluks til Danmark
Artikkelside

weber

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den tyske fysikeren W.E. Weber, 1804–1891

Betydning og bruk

enhet for magnetisk fluks, dvs. for magnetisk induksjon gjennom en flate multiplisert med arealet av flaten;
symbol Wb
Artikkelside

fluksmeter

substantiv intetkjønn

Opphav

av fluks (1 og -meter

Betydning og bruk

instrument til å måle magnetisk fluks (1 med
Artikkelside

fluksens

adverb

Betydning og bruk

Eksempel
  • han reiste fluksens
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

fluks 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fluere; jamfør fluid (1 og fluidum

Tyding og bruk

straum av energi, væske, partiklar eller lys gjennom ei flate i ei viss tidseining
Artikkelside

fluks 2

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ha flukst med noko
Artikkelside

fluks 3

adverb

Opphav

frå lågtysk; truleg av flog og flukt

Tyding og bruk

brått, straks
Døme
  • fluks var dei borte
Artikkelside

weber

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den tyske fysikaren W.E. Weber, 1804–1891

Tyding og bruk

måleining for magnetisk fluks, det vil seie for magnetisk induksjon gjennom ei flate multiplisert med arealet av flata;
symbol Wb
Artikkelside

fluksmeter

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fluks (1 og -meter

Tyding og bruk

apparat til å måle magnetisk fluks (1 med
Artikkelside

fluksens

adverb

Tyding og bruk

Døme
  • ho var fluksens på pletten
Artikkelside

flukst

adverb

Opphav

av fluks (3

Tyding og bruk

  1. fluks (3, brått
  2. beint, lukt (2
    Døme
    • gå flukst på sjøen
Artikkelside