Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

festningsverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

skanse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra italiensk, av scanso ‘vern’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: lukket festningsverk, oftest med jordvoll og skyttergrav
  2. bakerste del av øverste dekk på større fartøy;

Faste uttrykk

  • bli drevet/presset/jaget fra skanse til skanse
    stadig måtte gi seg;
    vike tilbake
  • den siste på skansen
    den siste som gir seg
  • holde skansen
    beholde en posisjon
    • partiet holder skansen

voll 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk wal ‘demning’; fra latin vallum ‘forskansning’

Betydning og bruk

lang forhøyning av jord eller murverk, bygd opp som forskansning i festningsverk eller med tanke på landskapsregulering
Eksempel
  • en gammel festning omgitt av voller

bygdeborg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

primitivt festningsverk (fra folkevandringstiden)

befestning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

befesˊtning

Betydning og bruk

  1. det å befeste (1) noe
    Eksempel
    • en befestning av tradisjonelle familieverdier
  2. Eksempel
    • befestningene i Ytre Oslofjord

desarmere

verb

Uttale

desarmeˊre

Opphav

av fransk dés- og armer ‘væpne’

Betydning og bruk

  1. fjerne skyts fra (festningsverk eller krigsskip);
    Eksempel
    • desarmere et fartøy
  2. fjerne tennmekanismen fra
    Eksempel
    • desarmere en mine

ammunisjon

substantiv hankjønn

Uttale

amunisjoˊn

Opphav

gjennom fransk la munition, misoppfattet som l’amunition, fra latin munitio ‘festningsverk’

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for prosjektil, krutt og tennmiddel
    Eksempel
    • løs, skarp ammunisjon
  2. i overført betydning: (sterke) argumenter, hardt skyts
    Eksempel
    • skandalen i partiet gav motstanderne god ammunisjon under valgkampen

fortifisere

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • de begynte å fortifisere byen

citadell

substantiv intetkjønn

Uttale

sitadelˊl

Opphav

av italiensk cittadella ‘liten by’

Betydning og bruk

sterkt indre festningsverk i en større festning

forsvarsverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

anlegg som er utbygd til å stå imot militært angrep, festningsverk

Nynorskordboka 14 oppslagsord

festningsverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

skanse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå italiensk, av scanso ‘vern’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: lukka festningsverk, oftast med oppkasta jordvoll, skyttargraver, dekningsrom og liknande
  2. attarste del av øvste dekket på større fartøy;

Faste uttrykk

  • bli driven/pressa/jaga frå skanse til skanse
    stadig måtte gje seg;
    dra seg attende
  • den siste på skansen
    den siste som gjev seg
  • halde skansen
    halde på ein posisjon
    • partiet ser ut til å halde skansen

batteri

substantiv inkjekjønn

Uttale

bateriˊ

Opphav

av fransk , opphavleg ‘slagsmål, kamp’

Tyding og bruk

  1. del av festningsverk med ei viss mengd kanonar som verkar saman
  2. grunneining i artilleriet (som svarer til kompani i andre våpenslag)
  3. (ein nærmare avgrensa del av) fast skyts på eit krigsskip
  4. (gruppe av samankopla) galvanisk(e) element (6) eller akkumulator(ar) som formar om kjemisk energi til elektrisk straum
    Døme
    • batteri til røykvarslaren
  5. slagverkgruppe i eit orkester
  6. del av røyranlegg der væske med til dømes ulik temperatur kjem saman;
  7. i overført tyding: mengd
    Døme
    • eit heilt batteri med tomflasker

Faste uttrykk

  • lade batteria
    samle krefter til ny innsats
    • ein kan knapt tenkje seg noko flottare måte å lade batteria på enn skiturar innover fjellet

borg 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt borg; truleg samanheng med berg

Tyding og bruk

  1. slott bygd som ei festning;
    festningsverk med tårn og ringmur
  2. om eldre forhold: utbygd forsvarsverk

fortifisere

fortifisera

verb

Opphav

frå latin ‘gjere sterk’

Tyding og bruk

Døme
  • dei måtte fortifisere øya

fortifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fortificare ‘gjere sterk’

Tyding og bruk

  1. læra om å byggje festningar og bygg slik at dei står best råd mot våpenåtak

ammunisjon

substantiv hankjønn

Uttale

amunisjoˊn

Opphav

gjennom fransk la munition, misoppfatta som l’amunition; frå latin munitio ‘festningsverk’

Tyding og bruk

  1. samnemning på tennmiddel, krut, hylse og prosjektil til skytevåpen
    Døme
    • laus, skarp ammunisjon
  2. i overført tyding: (sterke) argument, hardt skyts
    Døme
    • skandalen i partiet gav motstandarane god ammunisjon under valkampen

fort 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

fårt

Opphav

av fransk fort ‘sterk, kraftig’

Tyding og bruk

sjølvstendig festningsverk

forsvarsverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

anlegg utbygd til å stå imot militært åtak;

forskansing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forskanse
    Døme
    • forskansinga av ei stilling
  2. Døme
    • gøyme seg bak forskansinga