Avansert søk

45 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

fekting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

idrettsgren som går ut på å fekte (1) med florett, kårde eller sabel
Eksempel
  • NM i fekting

en garde

adverb

Uttale

ang garˊd

Opphav

av fransk en ‘i, på’ og garde ‘vakt’

Betydning og bruk

på vakt
Eksempel
  • stå en garde

Faste uttrykk

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk volta ‘vending, gang’; opprinnelig av latin volvere ‘snu’

Betydning og bruk

  1. i fekting: rask vending for å unngå støt
  2. stup med forlengs eller baklengs helvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
  4. i dressurridning: det å styre hest i ring, for eksempel med tømme som en trener holder i sentrum

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjøre rundkast

oktav

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘den åttende’

Betydning og bruk

  1. i musikk: åttende tone i en diatonisk skala
  2. i musikk: intervall på åtte trinn
  3. parade (3) i fekting

Faste uttrykk

fekte

verb

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som engelsk fight ‘kjempe’; beslektet med fakte

Betydning og bruk

  1. kjempe med hogg- eller stikkvåpen, særlig som sport;
    jamfør fekting
  2. Eksempel
    • fekte vilt omkring seg;
    • fekte med armer og bein

Faste uttrykk

  • fekte seg fram
    komme seg fram
    • fekte seg fram på egen hånd
  • fekte seg gjennom
    klare seg gjennom (prøvelser)
    • hun klarte å fekte seg gjennom ved å ta småjobber

voltere

verb

Opphav

fra fransk; av volte

Betydning og bruk

i fekting: gjøre en volte (1)

ters 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Terz; av latin tertia, tertius ‘den tredje’

Betydning og bruk

  1. i musikk: intervall (3) på tre tonetrinn
  2. i musikk: tredje tonetrinn i diatonisk skala;
    det øverste av tre tonetrinn
  3. nest dypeste streng på en fele;
  4. i fekting: hogg eller støt i høyde med ansiktet mot motstanderens høyre side

en garde!

Betydning og bruk

kommandorop i fekting: innta gardestilling!
Sjå: en garde

kårde

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. i fekting: stikkvåpen med lang, rett og trekantet klinge
  2. prydvåpen som brukes til enkelte gallauniformer

kvart 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin quartus ‘fjerde’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en kvart av formuen;
    • en kvart av verdens befolkning
  2. om klokkeslett: 15 minutter før eller etter en hel time
    Eksempel
    • klokka kvart over ett;
    • vi må gå kvart på fire
  3. fjerde tone i en diatonisk skala;
    intervall som svarer til tre trinn i en tonerekke
  4. a-streng på fiolin eller fele
  5. i fekting: hogg eller støt mot høyre side på motstanderen og den tilsvarende paraden

Nynorskordboka 23 oppslagsord

fekting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

idrettsgrein som går ut på å fekte (1) med florett, kårde eller sabel
Døme
  • NM i fekting

en garde

adverb

Uttale

ang garˊd

Opphav

av fransk en ‘i, på’ og garde ‘vakt’

Tyding og bruk

på vakt
Døme
  • stå en garde

Faste uttrykk

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk volta ‘vending, gang’; opphavleg av latin volvere ‘snu’

Tyding og bruk

  1. i fekting: rask vending for å bøye unna for støyt
  2. stup med framlengs eller baklengs heilvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
  4. i dressurriding: det å styre ein hest i ring, til dømes med taum som ein trenar held i sentrum

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjere rundkast

oktav

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘den åttande’

Tyding og bruk

  1. i musikk: åttande tone i ein diatonisk skala
  2. i musikk: intervall på åtte steg
  3. parade (3) i fekting

Faste uttrykk

fekte

fekta

verb

Opphav

frå lågtysk, same opphav som engelsk fight ‘kjempe’, samanheng med fakte; jamfør fikte

Tyding og bruk

  1. kjempe med hogg- eller stikkvåpen, særleg som sport;
    jamfør fekting
  2. Døme
    • fekte med armane

Faste uttrykk

  • fekte seg fram
    kome seg fram
    • fekte seg fram frå veke til veke
  • fekte seg gjennom
    klare seg gjennom (vanskar)
    • han fektar seg gjennom dei harde trettiåra

øvd

adjektiv

Opphav

av øve

Tyding og bruk

som har øving;
erfaren, rutinert;
Døme
  • ein øvd snikkar;
  • han var øvd i fekting

voltere

voltera

verb

Opphav

frå fransk; av volte

Tyding og bruk

i fekting: gjere ein volte (1)

ters 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Terz; av latin tertia, tertius ‘den tredje’

Tyding og bruk

  1. i musikk: intervall (3) på tre tonesteg
  2. i musikk: tredje tonesteg i diatonisk skala;
    det øvste av tre tonesteg
  3. nest djupaste strengen på ei fele;
  4. i fekting: hogg eller støyt i høgd med andletet mot den høgre sida til motstandaren

en garde!

Tyding og bruk

kommandorop i fekting: ta gardestilling!
Sjå: en garde

fakte

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av lågtysk vacht ‘fekting’

Tyding og bruk

  1. særleg i fleirtal: hand- eller kroppsrørsler;
    måte å føre seg på;
    Døme
    • gjere fakter med hendene;
    • gjere ville fakter;
    • understreke både med ord og fakter
  2. tilgjord, uekte framferd;
    Døme
    • det er berre fakter