Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

fasade

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk face ‘ansikt’

Betydning og bruk

  1. yttervegg på en bygning, ofte om framsiden med hovedinngangen
    Eksempel
    • vedlikehold av fasader og tak på huset;
    • kameraene er plassert på byggets fasade
  2. Eksempel
    • ha fasaden i orden

Faste uttrykk

  • berge fasaden
    berge æren;
    vise seg upåvirket

orientere

verb

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘bygge (kirke) med fasade mot øst’; jamfør orient

Betydning og bruk

  1. plassere eller vende i en bestemt retning
    Eksempel
    • husene er orientert nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: tegne inn himmelretningene på kart
  3. sette inn i;
    Eksempel
    • formannen vil orientere medlemmene om saken;
    • hun ble orientert om den siste utviklingen
  4. drive med orientering (4);
    delta i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    • finne ut hvor en er
      • orientere seg ved hjelp av kart og kompass;
      • jeg har problem med å orientere meg i storbyen
    • finne seg til rette;
      sette seg inn i;
      få oversikt over hovedlinjene
      • jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene;
      • det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
    • vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
      • bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper;
      • han orienterte seg mot kommunismen

krank 2

adjektiv

Opphav

norrønt krankr; fra lavtysk ‘krum’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kranke tider;
    • få en krank skjebne
  2. Eksempel
    • jeg er krank i dag

Faste uttrykk

  • uta blank, inna krank
    om folk: med finere fasade enn innhold

front

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; fra latin ‘panne’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • husets front;
    • bilene kolliderte front mot front
  2. fremste linje av en hær;
    til forskjell fra flanke og rygg
    Eksempel
    • rykke fram på bred front;
    • kjempe på vikende front
  3. aksjonsgruppe
    Eksempel
    • danne en front mot;
    • gjøre felles front mot
  4. skillelinje mellom to luftmasser
  5. område med krig, fremste linje i kamp
    Eksempel
    • kjempe ved fronten
  6. Eksempel
    • på den sosiale fronten

Faste uttrykk

  • ha front mot
    være rettet mot; være i angrep mot
  • med front mot
    vendt mot
  • på vikende front
    i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende;
    på defensiven
    • epidemien er på vikende front

ispanser

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tykt dekke eller panser (1) av is
    Eksempel
    • sjøvannet la seg som et ispanser på seilduken
  2. i overført betydning: ugjennomtrengelig fasade (2) noen gjemmer seg bak

uta blank, inna krank

Betydning og bruk

om folk: med finere fasade enn innhold;
Sjå: krank

berge fasaden

Betydning og bruk

berge æren;
vise seg upåvirket;
Sjå: fasade

frontal

adjektiv

Opphav

fra latin; av front

Betydning og bruk

som gjelder eller er i retning mot forside eller fasade
Eksempel
  • et frontalt portrett;
  • store skader etter de frontale angrepene på ubåtene;
  • frontale blodkar i pannen

eksteriør

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin exterior ‘ytre’

Betydning og bruk

  1. til forskjell fra interiør
    Eksempel
    • bygningen har et uvanlig eksteriør;
    • bilen har et moderne og glatt eksteriør
  2. utseende og kroppsbygning, særlig hos dyr som brukes til avl eller utstilling;
    Eksempel
    • legge vekt på eksteriør og ren rase
  3. filmscene som er tatt opp utendørs
    Eksempel
    • filmens eksteriører er tatt opp i Bergen

husfasade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fasade (1) på hus

Nynorskordboka 16 oppslagsord

fasade

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk face ‘andlet’

Tyding og bruk

  1. utvendig side på ein bygning, ofte om framsida med hovudinngangen
    Døme
    • ha planar for utforminga av fasadane på bygget;
    • gjere om fasaden på hotellet
  2. Døme
    • ha fasaden i orden

Faste uttrykk

  • berge fasaden
    berge æra;
    vise seg upåverka

orientere

orientera

verb

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’; jamfør orient

Tyding og bruk

  1. plassere eller vende i ei viss lei
    Døme
    • husa er orienterte nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: teikne himmelretningane inn på kart
  3. setje inn i;
    Døme
    • leiaren orienterte dei tilsette om saka;
    • han er orientert om vedtaket
  4. drive med orientering (4);
    vere med i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    • finne ut kvar ein er
      • terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
      • dei brukte kart og kompass for å orientere seg
    • finne seg til rette;
      setje seg inn i;
      få oversyn over hovuddraga
      • det er eit stort materiale å orientere seg i;
      • det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
    • vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
      • partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
      • ho orienterte seg mot katolisismen

dekkje, dekke 2

dekkja, dekka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tekkje (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • landskapet er dekt av flaumvatn;
    • snøen dekte marka;
    • dekkje matrestane med plast;
    • flisene dekte veggen
  2. gjere eit bord klart for måltid;
    setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
    Døme
    • dekkje bordet;
    • bordet var dekt til selskap;
    • vi dekte til 12 mann
  3. vere stor nok til å utlikne (2) eller betale;
    Døme
    • dekkje eit behov;
    • bedrifta dekte reisekostnadene;
    • dekkje etterspurnaden etter ei vare;
    • få dekt utgiftene sine
  4. vere identisk eller kongruent med;
    svare til, vere lik;
    vere likeverdig med
    Døme
    • figurane dekkjer kvarandre;
    • dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
  5. omfatte, femne (2) om;
    gjelde
    Døme
    • lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år;
    • kulturhuset skal dekkje heile regionen;
    • legen dekkjer eit stort område;
    • norskfaget skal dekkje mange emne;
    • politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
  6. verne mot angrep, mistanke eller liknande;
    Døme
    • dekkje nokon med falsk forklaring;
    • finne ord å dekkje seg bak;
    • har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste;
    • dekkje seg bak ein fasade
  7. referere eller rapportere frå;
    skildre alt om
    Døme
    • dekkje landsmøtet for avisa;
    • reporteren som dekte vinter-OL
  8. om hund, særleg i kommando: leggje seg ned
    Døme
    • dekk!

Faste uttrykk

utsmykke

utsmykka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • hallen er utsmykka med måleri
  • brukt som adjektiv:
    • ein utsmykka fasade

ispanser

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tjukt dekke eller panser (1) av is
    Døme
    • regnet la seg som eit ispanser på bakken
  2. i overført tyding: ugjennomtrengeleg fasade (2) nokon gøymer seg bak

berge fasaden

Tyding og bruk

berge æra;
vise seg upåverka;
Sjå: fasade

frontispis, frontispise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin frontispicium ‘fasade’; jamfør front

Tyding og bruk

  1. (framskote eller gavlforma) midtparti på ein husfasade;
  2. side med bilete eller illustrasjon som er vend mot tittelbladet i ei bok

rappellering

substantiv hokjønn

Opphav

av rappellere

Tyding og bruk

det å fire seg ned med tau, til dømes frå ein fjellvegg, ein fasade eller eit helikopter

eksteriør

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin exterior ‘ytre’

Tyding og bruk

  1. til skilnad frå interiør (1)
    Døme
    • eksteriøret på huset bør moderniserast;
    • eit klassisk eksteriør
  2. utsjånad og kroppsbygnad, særleg hos dyr som blir brukte til avl eller utstilling;
    Døme
    • ei ku med bra eksteriør
  3. filmscene som er teken opp utandørs
    Døme
    • eksteriøra i filmen

rappell

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av rappeler ‘rope attende’

Tyding og bruk

det å fire seg ned med tau, til dømes frå ein fjellvegg, ein fasade eller eit helikopter;
jamfør rappellere