Розширений пошук

104 результатів

Словник букмола 0 oppslagsord

Словник нюношка 104 oppslagsord

farleg

прикметник

Походження

norrønt fárligr, frå lågtysk; samanheng med fare (1

Значення та вживання

  1. som er ein fare;
    Приклад
    • farleg skuleveg;
    • det er farleg å gå her;
    • farlege situasjonar;
    • farlege stoff
  2. brukt som forsterkande adverb: svært, veldig
    Приклад
    • litt farleg fort;
    • farleg lite

Фіксовані вирази

  • ikkje så farleg
    som ikkje gjer noko
  • leve farleg
    utsetje seg for farar;
    ta risikofylte val

usikker

прикметник

Значення та вживання

  1. som kan vere eller bli farleg;
    Приклад
    • usikker is;
    • stoda er usikker;
    • usikkert vêr
  2. som ein ikkje kan vite noko om;
    Приклад
    • bransjen har ei usikker framtid;
    • det er usikkert korleis det går
  3. dårleg fundert;
    Приклад
    • det er eit usikkert grunnlag å byggje på
  4. som er i tvil;
    lite overtydd;
    med dårleg (sjølv)tillit
    Приклад
    • eg er usikker på kva som er rett;
    • vere usikker på seg sjølv;
    • svare usikkert
  5. ustø, vaklande, famlande
    Приклад
    • usikre steg, rørsler;
    • gå usikkert

spesialavfall

іменник середній

Значення та вживання

avfall som kan føre til farleg forureining og derfor skal handsamast på ein særeigen måte

ulveflokk

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. samling av ulv som lever og jaktar saman
    Приклад
    • møte på ein farleg ulveflokk i fjellet
  2. i overført tyding: omsynslaus eller vondsinna gruppe
    Приклад
    • dei kriminelle ulveflokkane i storbyen

trøbbel

іменник середній

Походження

av engelsk trouble; frå gammalfransk

Значення та вживання

  1. noko som gjer noko vanskeleg;
    bry (1, vanske, problem
    Приклад
    • lage trøbbel for nokon;
    • ha trøbbel med bilen
  2. risikabel eller farleg situasjon
    Приклад
    • havne i trøbbel på byen;
    • dei folka betyr trøbbel

tenestetillegg, tenesttillegg

іменник середній

Значення та вживання

  1. økonomisk godtgjersle til vernepliktige soldatar, i tillegg til fri kost, klede og innkvartering
  2. særleg godtgjersle som gjev kompensasjon for farleg eller ulagleg teneste

i løvegapet

Значення та вживання

på ein farleg stad eller i ein vanskeleg og lei situasjon;
Sjå: løvegap
Приклад
  • ministeren vågde seg inn i løvegapet

kritisk

прикметник

Походження

frå tysk kritisch, av fransk critique; jamfør kritikk

Значення та вживання

  1. som har lett for å kritisere (1);
    streng, negativ
    Приклад
    • ikkje sjå så kritisk ut!
  2. granskande, undersøkjande
    Приклад
    • ei kritisk prøving av praksisen
  3. som gjeld eller er teikn på ei krise;
    avgjerande, farleg
    Приклад
    • sjukdomen tok ei kritisk vending;
    • situasjonen er kritisk
  4. som er svært viktig for at eit samfunn skal fungere
    Приклад
    • straumnettet er kritisk infrastruktur i eit moderne samfunn
  5. i fysikk: som dannar ein overgang eller ei ytre grense
    Приклад
    • kritisk masse;
    • kritisk temperatur

Фіксовані вирази

  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane

løvegap

іменник середній

Значення та вживання

gap (2, 1) på ei løve

Фіксовані вирази

  • i løvegapet
    på ein farleg stad eller i ein vanskelig og lei situasjon
    • ministeren vågde seg inn i løvegapet

våpen

іменник середній

Походження

norrønt vápn

Значення та вживання

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Приклад
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpenvæpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Приклад
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Приклад
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Фіксовані вирази

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren