Розширений пошук

7 результатів

Словник букмола 4 oppslagsord

fanatisme

іменник чоловічий

Походження

fra fransk

Значення та вживання

blind, ensidig tro eller begeistring
Приклад
  • religiøs fanatisme

smitte 2

дієслово

Походження

fra lavtysk ‘skitne til’

Значення та вживання

  1. gjøre syk på grunn av smitte (1, 2)
    Приклад
    • bli smittet av tuberkulose;
    • han smittet hele familien
  2. Приклад
    • hun er smittet av politisk fanatisme
    • brukt som adjektiv:
      • en smittende latter;
      • smittende rytmer
  3. farge av;
    sette flekker
    Приклад
    • malingen smitter av

kvasireligiøs

прикметник

Значення та вживання

som minner om religiøsitet uten å være det
Приклад
  • kvasireligiøs fanatisme;
  • dette er bare kvasireligiøst vås

-isme

іменник чоловічий

Походження

gjennom fransk og latin -ismus; fra gresk -ismos

Значення та вживання

  1. suffiks brukt til å danne substantiv som uttrykker handlemåte, tenkemåte, tilstand eller forhold;
  2. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner en åndelig eller ideologisk bevegelse, et visst teoretisk system og lignende;
  3. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner vending, uttrykk som er lånt fra et annet språk;

Словник нюношка 3 oppslagsord

fanatisme

іменник чоловічий

Значення та вживання

fanatisk innstilling eller framferd
Приклад
  • religiøs fanatisme

smitte 2

smitta

дієслово

Походження

frå lågtysk ‘skitne til’

Значення та вживання

  1. gjere sjuk på grunn av smitte (1, 2)
    Приклад
    • han smitta heile familien med hosten sin;
    • bli smitta av tuberkulose
  2. Приклад
    • bli smitta av religiøs fanatisme
    • brukt som adjektiv:
      • ha ein smittande lått;
      • smittande rytmar
  3. farge av;
    setje flekker
    Приклад
    • målinga smittar av

-isme

іменник чоловічий

Походження

gjennom fransk og latin -ismus; frå gresk -ismos

Значення та вживання

  1. suffiks brukt til å lage substantiv som uttrykkjer handlemåte, tenkjemåte, ein tilstand, eit forhold;
  2. suffiks brukt til å lage substantiv som uttrykkjer ei åndeleg eller ideologisk rørsle eller retning, eit visst teoretisk system og liknande;
  3. suffiks brukt til å lage substantiv som uttrykkjer ord eller vending som er lånt frå eit anna språk;
    i ord som anglisisme og svesisme