Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

elskerinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kvinne som en person har et seksuelt forhold til uten at de er gift eller samboende;
    jamfør elsker (1)
    Eksempel
    • ha en hemmelig elskerinne
  2. kvinnelig elsker (2)
    Eksempel
    • være en dårlig elskerinne

pompadur

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; etter navnet til Ludvig 15.s elskerinne madame de Pompadour

Betydning og bruk

liten, poseformet håndveske med snørebånd i toppen

metresse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fransk maîtresse, opprinnelig ‘herskarinne’

Betydning og bruk

konkubine

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin , av concumbere ‘legge seg sammen med en’

Betydning og bruk

foreldet: kvinne som lever i konkubinat;
elskerinne

frille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt friðla, frilla; beslektet med fred og frende

Betydning og bruk

foreldet, nedsettende: (en gift manns) elskerinne (1)

Nynorskordboka 1 oppslagsord

elskarinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kvinne som ein person har eit seksuelt forhold til utan at dei er gifte eller sambuande;
    jamfør elskar (1)
    Døme
    • ho vart elskerinna til ein framståande, gift politikar
  2. kvinneleg elskar (2)
    Døme
    • ei svært god elskerinne