Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
8 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
eling
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
él
‘byge’
;
av
el
(
1
I)
Betydning og bruk
el
(
1
I)
,
byge
,
skur
(
1
I)
Eksempel
elingene kom feiende over himmelen
Artikkelside
iling
,
eling
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
él
‘eling’
;
av
el
(
1
I)
Betydning og bruk
plutselig følelse av glede, redsel, smerte
eller lignende
Eksempel
det gikk
ilinger
av fryd gjennom meg
Artikkelside
el
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
él
Betydning og bruk
byge
med nedbør
;
skur
(
1
I)
,
eling
(
1
I)
Artikkelside
Nynorskordboka
5
oppslagsord
eling
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
él
‘bye’
;
av
el
(
1
I)
Tyding og bruk
el
(
1
I
, 1)
,
bye
,
skur
(
1
I)
Døme
elingen piska innover fjorden
som etterledd i ord som
regneling
snøeling
ri
(
1
I)
,
tokt
(
2
II)
Døme
få ein eling av frost i kroppen
brå kjensle som fer gjennom kroppen
Døme
det gjekk elingar av glede gjennom meg
Artikkelside
ele
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
el
(
1
I)
Tyding og bruk
eling
(1)
,
bye
eling
(2)
,
ri
(
1
I)
Artikkelside
el
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
él
Tyding og bruk
bye
med nedbør
;
skur
(
1
I)
,
eling
(1)
som etterledd i ord som
regnel
snøel
ri
(
1
I
, 1)
;
lune
(
1
I
, 2)
Artikkelside
ile
3
III
ila
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
skunde seg, haste, fare i veg
Døme
ho ilte vidare
fare som ein
eling
(3)
Døme
smerta iler gjennom armen
Artikkelside
flage
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flaga
;
truleg
samanheng
med
flat
(
2
II)
Tyding og bruk
vindkast,
bye
,
eling
(1)
Døme
vinden kom i flager
anfall
,
ri
(
1
I)
Døme
få ei flage
;
det gjekk kalde flager gjennom han
Artikkelside