Artikkelside

Nynorskordboka

skur 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei skurskuraskurerskurene

Opphav

norrønt skúr

Tyding og bruk

  1. kort og kraftig bye
    Døme
    • det kom ei skikkeleg skur
  2. stor mengd av noko som blir kasta eller skote ut
    Døme
    • få ei skur av småstein over seg