Розширений пошук

9 результатів

Словник букмола 4 oppslagsord

sira

іменник незмінні

Походження

samme opprinnelse som sir (2

Значення та вживання

om norrøne forhold: tittel foran navn på geistlige:;
Приклад
  • sira Eirik

tilnavn

іменник середній

Походження

trolig etter tysk Beiname; etter latin cognomen

Значення та вживання

karakteriserende tillegg til eller erstatning for personnavn
Приклад
  • Eirik fikk tilnavnet Blodøks

oppdage

дієслово

Походження

fra lavtysk

Значення та вживання

  1. (være den første til å) bli klar over at et naturfenomen eller sted fins
    Приклад
    • Ørsted oppdaget elektromagnetismen;
    • Eirik Raude oppdaget Grønland
  2. få øye på;
    bli var
    Приклад
    • plutselig oppdaget han en mann fra hjemstedet
  3. (være den første til å) legge merke til noe enestående, for eksempel et talent eller et sted med spesielle kvaliteter
    Приклад
    • hun ble oppdaget av en talentspeider;
    • den engelske pressen har oppdaget Lofoten

nid

іменник середній

Походження

norrønt níð ‘hån, forhånelse’; i betydningen ‘ærekrenkelse’ av tysk Neid

Значення та вживання

  1. særlig om norrøne forhold: hån, spott (1, ærekrenkelse
    Приклад
    • Egils nid mot kong Eirik
  2. Приклад
    • være fylt av hat og nid

Словник нюношка 5 oppslagsord

nid

іменник середній

Походження

norrønt níð ‘hån’; i tydinga ‘ærekrenking’ av tysk Neid

Значення та вживання

  1. særleg om norrøne forhold: hån (1, spott (1, ærekrenking
    Приклад
    • Egils nid mot kong Eirik
  2. Приклад
    • vere fylt av hat og nid

noaord

іменник середній

Походження

av polynesisk noa- ‘allmenn, ikkje heilag’

Значення та вживання

i språkvitskap: ord ein nyttar som erstatning for eit ord ein reknar for å vere farleg eller skadeleg å nemne;
jamfør tabuord
Приклад
  • 'Gamle-Eirik' eller 'hinmannen' er noaord for 'djevelen'

sira

іменник незмінні

Походження

same opphav som sir (2

Значення та вживання

om norrøne forhold: tittel framfor namn på geistlege;
Приклад
  • sira Eirik

tilnamn

іменник середній

Походження

truleg etter tysk Beiname; etter latin cognomen

Значення та вживання

(karakteriserande) tillegg til eller erstatning for personnamn
Приклад
  • Eirik fekk tilnamnet Blodøks;
  • tilnamn kan gå over til slektsnamn

oppdage

oppdaga

дієслово
розділений інфінітив: oppdaga

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

  1. (vere den første til å) bli klar over at eit naturfenomen eller ein stad finst
    Приклад
    • Armauer Hansen oppdaga leprabasillen;
    • Eirik Raude oppdaga Grønland
  2. få auge på;
    bli var
    Приклад
    • oppdage ein tjuv
  3. (vere den første til å) leggje merke til noko makelaust, til dømes eit talent eller ein stad med særlege kvalitetar
    Приклад
    • bandet vart oppdaga av eit britisk plateselskap;
    • turistane har oppdaga det vestlandske kulturlandskapet