Bokmålsordboka
oppdage
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å oppdage | oppdager | oppdaga | har oppdaga | oppdag! |
| oppdaget | har oppdaget | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| oppdaga + іменник | oppdaga + іменник | den/det oppdaga + іменник | oppdaga + іменник | oppdagende |
| oppdaget + іменник | oppdaget + іменник | den/det oppdagede + іменник | oppdagede + іменник | |
| den/det oppdagete + іменник | oppdagete + іменник | |||
Походження
fra lavtyskЗначення та вживання
- (være den første til å) bli klar over at et naturfenomen eller sted fins
Приклад
- Ørsted oppdaget elektromagnetismen;
- Eirik Raude oppdaget Grønland
- få øye på;bli var
Приклад
- plutselig oppdaget han en mann fra hjemstedet
- (være den første til å) legge merke til noe enestående, for eksempel et talent eller et sted med spesielle kvaliteter
Приклад
- hun ble oppdaget av en talentspeider;
- den engelske pressen har oppdaget Lofoten