Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

drønn

substantiv intetkjønn

Opphav

av drønne

Betydning og bruk

brå og kraftig lyd, særlig fra ting som støter sammen eller eksploderer;
Eksempel
  • høre kanonenes drønn;
  • de hørte et voldsomt drønn

drønne

verb

Opphav

av tysk dröhnen, jamfør svensk dröna og dansk drønne; trolig lydord

Betydning og bruk

lage en kraftig og buldrende lyd;
jamfør drønn
Eksempel
  • musikken drønnet fra anlegget;
  • det drønner av torden på alle kanter;
  • kanonene drønnet i det fjerne
  • brukt som adjektiv
    • det drønnende havet;
    • bli vekket av et drønnende smell

bombe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk bombos ‘drønn’

Betydning og bruk

  1. hul gjenstand som fylles med sprengstoff og eksploderer ved hjelp av tennanordninger
    Eksempel
    • en tidsinnstilt bombe;
    • bomber og granater;
    • slippe bomber over fiendens stillinger
  2. i overført betydning: noe som er fullstendig overraskende
    Eksempel
    • nyheten slo ned som en bombe
  3. rundt felt med avvikende farge på ensfarget stoff
    Eksempel
    • et blått slips med røde bomber

Faste uttrykk

  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • tikkende bombe
    tilstand som kan føre til katastrofe eller ødeleggelser
    • situasjonen i flyktningeleiren er en tikkende bombe

dønn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dynr

Betydning og bruk

sterk, hul lyd med kraftig gjenlyd;
Eksempel
  • høre dønnet fra havet

overlydssmell

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

etter engelsk supersonic bang

Betydning og bruk

kraftig drønn som oppstår når et fly kommer opp i eller ned i lydens hastighet

himla

adjektiv

Betydning og bruk

forferdelig
Eksempel
  • et himla drønn
  • brukt som adverb
    • dette er himla urettferdig;
    • det går så himla mye bedre der enn her

skak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sterk risting
Eksempel
  • drønn og skak

Nynorskordboka 2 oppslagsord

drøn, drønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av drønne

Tyding og bruk

brå og kraftig lyd, særleg frå ting som støyter saman eller eksploderer;
Døme
  • dei høyrde eit høgt drøn;
  • drønet frå skotet fylte rommet

drønne

drønna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tysk dröhnen, jamfør svensk dröna og dansk drønne; truleg lydord

Tyding og bruk

lage ein kraftig og buldrande lyd;
Døme
  • det drønte i jorda av raset;
  • kanonene drønte;
  • toget drønte forbi
  • brukt som adjektiv
    • bli vekt opp av ein drønnande lyd;
    • dei låg og lytta til den drønnande musikken frå nabohuset