Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

dissekere

verb

Opphav

fra latin ‘skjære i stykker’, av dis- og secare ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. skjære i død organisme for å granske anatomien;
    utføre disseksjon
    Eksempel
    • elevene må dissekere rotter
  2. granske metodisk og nådeløst
    Eksempel
    • artikkelen ble dissekert;
    • hun skal dissekere alle utspill fra partiet

anatomi

substantiv hankjønn

Uttale

anatomiˊ

Opphav

av gresk anatomia ‘oppskjæring’

Betydning og bruk

  1. lære eller vitenskap om levende organismers form og oppbygning
    Eksempel
    • professor i anatomi;
    • lærebok i anatomi
  2. en organismes eller et organs oppbygning
    Eksempel
    • menneskets anatomi;
    • hjernens anatomi
  3. i overført betydning: sammensetning, oppbygning
    Eksempel
    • maktens anatomi;
    • pyramidenes anatomi
  4. det å dissekere, skjære opp (en del av) en organisme for å granske oppbygningen

Nynorskordboka 2 oppslagsord

dissekere

dissekera

verb

Opphav

frå latin ‘skjere sund’, av latin dis- 1 og secare ‘skjere’; jamfør dis- (1)

Tyding og bruk

  1. skjere i daud organisme for å granske anatomien;
    utføre disseksjon
    Døme
    • å dissekere ein frosk
  2. granske metodisk og nådelaust
    Døme
    • artikkelen vart dissekert;
    • han dissekerte politikken til regjeringa

anatomi

substantiv hankjønn

Uttale

anatomiˊ

Opphav

av gresk anatomia ‘oppskjering’

Tyding og bruk

  1. lære, vitskap om organisk bygnad
    Døme
    • professor i anatomi;
    • lærebok i anatomi
  2. bygnaden til ein organisme eller eit organ
    Døme
    • menneskets anatomi;
    • hjernens anatomi
  3. i overført tyding: bygnad eller samansetjing
    Døme
    • maktas anatomi;
    • pyramidanes anatomi
  4. det å dissekere, skjere opp (ein del av) ein organisme for å granske bygnaden