Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

disjunktiv

adjektiv

Opphav

av latin disjungere ‘spenne fra, løse, skille’

Betydning og bruk

som innebærer atskillelse eller motsetning;
som ikke lar seg forene

Faste uttrykk

  • disjunktiv konjunksjon
    konjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre
    • den disjunktive konjunksjonen ‘eller’

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ell(ig)a(r)

Betydning og bruk

sideordnende, disjunktiv konjunksjon
  1. brukt for å sideordne to ledd som gjensidig utelukker hverandre (eksklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • verken – ellerse verken (2;
    • enten – ellerse enten;
    • vær stille, eller så ...;
    • et være eller ikke være;
    • eller aldri;
    • pengene eller livet
  2. brukt for å sideordne to ledd som ikke gjensidig utelukker hverandre (inklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • bruk en knapp eller lignende;
    • lite eller ingenting;
    • eller ingen;
    • mer eller mindre gjennomtenkt;
    • av en eller annen merkelig grunn
  3. brukt for å binde sammen ledd som betyr det samme:
    Eksempel
    • Bibelen eller Den hellige skrift;
    • ingen hvisking eller tisking

disjunktiv konjunksjon

Betydning og bruk

konjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre;
Eksempel
  • den disjunktive konjunksjonen ‘eller’

Nynorskordboka 3 oppslagsord

disjunktiv

adjektiv

Opphav

av latin disjungere ‘spenne frå, løyse, skilje’

Tyding og bruk

som fører med seg åtskiljing eller motsetning;
som ikkje lèt seg sameine

Faste uttrykk

  • disjunktiv konjunksjon
    konjunksjon (1) som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine
    • ‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

jamstillande og disjunktiv konjunksjon
  1. brukt til å jamstille to ledd som står for motsette alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så ...!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • to el. fleire;
    • ein eller annaneinkvan; jamfør ein (1, 2);
    • eller liknandejamfør liknande
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • 1 dollar, eller 7 kr;
    • Oslo, eller Kristiania som byen da heitte

Faste uttrykk

  • anten - eller
    dobbel konjunksjon som viser at det må veljast mellom to
    • anten du eller eg må dra
  • eller anna
    brukt for å peike på uspesifisert alternativ
    • køyra bil, ta buss, eller anna
  • før eller sidan
    om noko som verkar uunngåeleg: på eit eller anna tidspunkt
  • korkje … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • ho korkje åt eller drakk;
    • korkje du eller eg skal dra;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • han er verken forvirra eller galen;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir;
    • dei fekk ikkje eige verken land eller hus

disjunktiv konjunksjon

Tyding og bruk

konjunksjon (1) som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine;
Døme
  • ‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon