Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

diktat 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dicere ‘si’; jamfør diktere

Betydning og bruk

  1. (øving i) nedskriving etter opplesing
    Eksempel
    • ha diktat i engelsktimen
  2. tekst som er skrevet etter opplesing
    Eksempel
    • læreren rettet diktatene
  3. Eksempel
    • stenografere etter sjefens diktat

diktat 2

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør diktat (1

Betydning og bruk

noe som blir diktert;
Eksempel
  • de ville ikke rette seg etter et slikt diktat

diktafon

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk dictaphone, opprinnelig varemerke; jamfør diktat (1 og -fon (1

Betydning og bruk

liten båndopptaker eller lignende til å ta opp og spille av for eksempel dikterte brev

diktere

verb

Opphav

av latin dicere ‘si foran, befale’

Betydning og bruk

  1. lese opp til ordrett nedskriving;
    jamfør diktat (1
    Eksempel
    • diktere et brev til sekretæren
  2. kreve gjennomført;
    befale
    Eksempel
    • seierherren dikterte fredsbetingelsene;
    • jeg lar meg ikke diktere!
  3. innvirke på;
    forårsake
    Eksempel
    • kravet om kortere arbeidstid er diktert av ønsket om mer fritid

Nynorskordboka 4 oppslagsord

diktat 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dicere ‘si’; jamfør diktere

Tyding og bruk

  1. (øving i) nedskriving etter opplesing
    Døme
    • ha diktat på skulen
  2. tekst som er skriven ned etter opplesing
    Døme
    • læraren retta diktatane
  3. Døme
    • stenografere etter diktat

diktat 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør diktat (1

Tyding og bruk

noko som blir diktert;
Døme
  • rette seg etter eit diktat frå høgaste hald

diktere

diktera

verb

Opphav

av latin dicere ‘seie føre, gje ordre’

Tyding og bruk

  1. lese opp til ordrett nedskriving;
    jamfør diktat (1
    Døme
    • diktere eit forretningsbrev
  2. krevje gjennomført;
    gje ordre om
    Døme
    • diktere fredsvilkåra;
    • selskapa dikterer prisane
  3. verke inn på;
    Døme
    • avgjerda var diktert av fleire omsyn

diktafon

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk dictaphone, opphavleg varemerke; jamfør diktat (1 og -fon (1

Tyding og bruk

liten bandopptakar eller liknande til å ta opp og spele av til dømes dikterte brev