Розширений пошук

17 результатів

Словник букмола 8 oppslagsord

diffus

прикметник

Походження

av latin diffundere

Значення та вживання

  1. uten klar avgrensning;
    spredt, utflytende
    Приклад
    • diffust lys;
    • diffus lyd
  2. i overført betydning: ikke klar og tydelig;
    uklar, upresis, vag
    Приклад
    • en diffus uttalelse;
    • diffuse begreper;
    • ha en diffus følelse av noe

uklar

прикметник

Значення та вживання

  1. delvis ugjennomsiktig;
    ikke klar;
    grumsete
    Приклад
    • uklart vann
  2. vanskelig å oppfatte;
    utydelig, upresis;
    Приклад
    • snakke med uklar stemme;
    • ha en uklar oppfatning av saken;
    • uklare definisjoner
    • brukt som adverb:
      • uttrykke seg uklart
  3. omtåket, sløv;
    Приклад
    • den syke var ennå uklar

Фіксовані вирази

  • ryke uklar
    bli uvenner
    • hun røk uklar med kollegaene sine

ugripelig

прикметник

Значення та вживання

  1. Приклад
    • et ugripelig fenomen
  2. Приклад
    • en ugripelig skatt

upresis

прикметник

Значення та вживання

  1. lite punktlig;
    ikke presis (2);
    for sen
    Приклад
    • læreren var lei av upresise elever
  2. om bevegelse, handling eller lignende: unøyaktig, slurvete
    Приклад
    • upresist angrepsspill;
    • kampen var preget av dårlig spill og upresise pasninger
    • brukt som adverb:
      • spille upresist
  3. om forklaring, uttrykksmåte eller lignende: diffus, uklar, vag
    Приклад
    • upresise formuleringer;
    • et upresist begrep

uhåndgripelig, uhandgripelig

прикметник

Значення та вживання

som er vanskelig å oppfatte og forstå;
abstrakt, udefinerbar, diffus;
Приклад
  • subtile og uhåndgripelige kjønnsforskjeller

tungetale

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. det å tale i tunger
  2. diffus, mangetydig tale

halvklar

прикметник

Значення та вживання

  1. om dagslys, skydekke: litt disig, halvt overskyet
  2. om minne, forestilling: diffus (2), uskarp
    Приклад
    • en halvklar erindring

di- 2

префікс

Походження

form av dis-

Значення та вживання

prefiks (1) brukt til å markere atskillelse eller motsetning;
i ord som diffus, dimensjon og dividere

Словник нюношка 9 oppslagsord

diffus

прикметник

Походження

av latin diffundere

Значення та вживання

  1. utan klar avgrensing;
    spreidd, utflytande
    Приклад
    • diffust lys
  2. i overført tyding: ikkje klar og tydeleg;
    uklar, upresis, uviss
    Приклад
    • eit diffust svar;
    • diffuse omgrep

uhandgripeleg

прикметник

Значення та вживання

som er vanskeleg å oppfatte og forstå;
ubestemmeleg, abstrakt, diffus;
Приклад
  • uhandgripeleg kunst

uklar, uklår

прикметник

Значення та вживання

  1. delvis ugjennomsiktig;
    ikkje klar
    Приклад
    • uklar luft;
    • uklar væske
  2. vanskeleg å oppfatte;
    utydeleg, upresis;
    Приклад
    • uklar røyst;
    • ei uklar attgjeving av saka;
    • uklare definisjonar;
    • uklare samanhengar
    • brukt som adverb:
      • ordleggje seg uklart
  3. omtåka, sløv;
    Приклад
    • vere uklar i hovudet

Фіксовані вирази

  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa

upresis

прикметник

Значення та вживання

  1. lite punktleg;
    ikkje presis (2);
    for sein
    Приклад
    • upresise bussar
  2. om rørsle, handling eller liknande: unøyaktig, slurvete
    Приклад
    • slå ei upresis pasning
    • brukt som adverb:
      • dei spela upresist
  3. om forklaring, uttrykksmåte eller liknande: diffus, uklar, vag
    Приклад
    • ei upresis formulering;
    • upresise definisjonar

ugripeleg

прикметник

Значення та вживання

  1. Приклад
    • det er noko ugripeleg ved han;
    • meininga er ugripeleg
  2. Приклад
    • ein ugripeleg skatt

substans

іменник чоловічий

Походження

frå latin, opphavleg ‘det som står under, ber noko’

Значення та вживання

  1. i filosofi: det verkelege, konstante;
    indre vesen, kjerne, grunnhått i ein ting
  2. emne, materie, stoff
    Приклад
    • kjemisk substans;
    • ein ting med diffus substans

di- 2

префікс

Походження

form av dis-

Значення та вживання

prefiks (1) brukt til å markere skilje eller motsetning;
i ord som diffus, dimensjon og dividere

tungetale

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

  1. det å tale i tunger; jamfør tunge (1, 4)
    Приклад
    • pinsevenene har møte med tungetale
  2. diffus, mangtydig tale
    Приклад
    • innlegget var rein tungetale

halvklar, halvklår

прикметник

Значення та вживання

  1. om dagslys, skydekke: noko disig, halvt overskya
  2. om minne, førestilling: diffus, uskarp
    Приклад
    • ein halvklar tanke