Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

desto

adverb

Opphav

gjennom tysk; fra gammelhøytysk des diu, kasusformer av das ‘det’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • desto mer imponerende ettersom han var alene;
    • med desto større kraft

Faste uttrykk

  • desto … desto …
    brukt ved sammenstilling av to komparativer
    • desto tidligere en er ute, desto mindre kø vil det bli
  • ikke desto mindre
    til tross for det
  • jo … desto …
    brukt ved sammenstilling av to komparativer
    • jo mer, desto bedre;
    • jo lenger du venter, desto verre blir det

desto … desto …

Betydning og bruk

brukt ved sammenstilling av to komparativer;
Se: desto
Eksempel
  • desto tidligere en er ute, desto mindre kø vil det bli

jo 2

adverb

Betydning og bruk

brukt trykklett: da (vel), nå, nok, som kjent;
jamfør dess (2
Eksempel
  • det er jo bare tull;
  • det er jo slik det er;
  • det skulle jo bare mangle;
  • det er jo det jeg sier;
  • det er jo nettopp det du har gjort;
  • der kommer de alt, jo;
  • hun er jo over 70 år;
  • de er jo så snille

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mulig
  • jo … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo raskere, dess lettere
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
  • jo … desto …
    brukt ved sammenstilling av to komparativer
    • jo mer, desto bedre;
    • jo lenger du venter, desto verre blir det
  • jo … jo …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo enklere, jo bedre
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer som betales nå, jo mindre blir sluttregningen

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni, komparativ av liten; jamfør minst

Betydning og bruk

  1. ikke så stor (som)
    Eksempel
    • han er mindre enn jeg;
    • har du et nummer mindre?
  2. om barn: yngre
    Eksempel
    • hun passet de mindre søsknene
  3. heller liten i omfang eller størrelse
    Eksempel
    • en mindre pengesum;
    • en mindre by
  4. færre
    Eksempel
    • mindre enn ti elever
  5. brukt som adverb: i svakere grad;
    ikke så mye (som)
    Eksempel
    • bli mindre og mindre interessert;
    • dess mer en strever, dess mindre tilfreds blir en
  6. brukt som substantiv: ganske liten mengde
    Eksempel
    • vi har mindre å gjøre enn før;
    • en kan bli sint for mindre

Faste uttrykk

  • ikke desto mindre
    til tross for det
  • mer eller mindre
    i varierende grad;
    nokså
    • mer eller mindre tilfeldig;
    • han er mer eller mindre gal
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det

like 3

adverb

Opphav

norrønt líka; jamfør lik (3

Betydning og bruk

  1. i samme grad, like mye
    Eksempel
    • de er like gamle;
    • like mye;
    • jeg er like glad i vinteren som i sommeren;
    • det var like godt at det gikk som det gikk
  2. tett, rett, nær
    Eksempel
    • det var like før det startet;
    • like etter dro de;
    • like ved grensen;
    • de satt like overfor oss
  3. fullt ut, fullstendig, aldeles;
    Eksempel
    • sove like til klokka tolv;
    • dra like til byen;
    • fra 80-tallet og like fram til i dag
  4. Eksempel
    • like hjem

Faste uttrykk

  • like fram
    • uten avbrudd helt til (et endepunkt)
      • fra krigen og like fram til i dag;
      • det var flat vei like fram
    • rett og slett, simpelthen;
      likefram (3)
      • det er like fram uunngåelig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • like glad
    • glad i samme grad
      • de ble like glade som oss
    • uten engasjement eller interesse;
      likeglad
      • han var like glad med hele reisen, bare de kom trygt hjem
  • like sæl
    • fornøyd i samme grad
      • hun var like sæl uansett resultat
    • uten engasjement eller interesse;
      likesæl, likegyldig (2)
      • de slapp ytterklærne likesælt på golvet
  • like ved
    i nærheten
    • på en pult like ved
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
  • være like langt
    være tilbake til utgangspunktet

hakeslipp, hakeslepp

substantiv intetkjønn

Opphav

av hake (1

Betydning og bruk

måpende uttrykk med åpen munn og hengende hake
Eksempel
  • jo mer som blir fortalt, desto større blir hakeslippet

Faste uttrykk

  • få hakeslipp
    bli så overrasket at en måper
    • de får hakeslipp av naturen
  • gi hakeslipp
    overraske
    • bildene har en koloritt som gir hakeslipp

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass
  2. fullstending, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    • sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    • i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    • beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde

dess 2

adverb

Opphav

norrønt þess, genitiv av þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. jamfør jo (2
    Eksempel
    • hard utenpå, men dess mykere inni;
    • han sier ikke så mye, men tenker dess mer

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • dess fortere, dess bedre
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • dess lenger de gikk, dess varmere ble det
  • jo … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo raskere, dess lettere
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han

jo … desto …

Betydning og bruk

brukt ved sammenstilling av to komparativer;
Sjå: desto, jo
Eksempel
  • jo mer, desto bedre;
  • jo lenger du venter, desto verre blir det

like fullt

Betydning og bruk

ikke desto mindre;
likevel, enda;
Sjå: full, like
Eksempel
  • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp

Nynorskordboka 7 oppslagsord

desto

adverb

Opphav

gjennom tysk; frå gammalhøgtysk des diu, kasusformer av das ‘det’

Tyding og bruk

føre komparativ (1: så mykje;
Døme
  • tilliten er ikkje styrkt, han er blitt desto mindre

Faste uttrykk

  • desto … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • desto viktigare jobbar, desto lykkelegare blir eg
  • ikkje desto mindre
    trass i det
  • jo … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • jo meir, desto betre;
    • jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni; komparativ av liten

Tyding og bruk

  1. ikkje så stor (som)
    Døme
    • han er mindre enn eg;
    • denne buksa er eit nummer mindre
  2. om barn: yngre
    Døme
    • ho passa dei mindra syskena
  3. nokså liten i omfang eller storleik
    Døme
    • ein mindre sørlandsby;
    • ein mindre pengesum
  4. færre
    Døme
    • mindre enn ti elevar
  5. brukt som adverb: i svakare grad;
    ikkje så mykje (som)
    Døme
    • vi har mindre å gjere enn før;
    • bli mindre og mindre interessert;
    • maten var mindre god;
    • dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
  6. brukt som substantiv: ganske lita mengd
    Døme
    • ein kan bli arg for mindre

Faste uttrykk

  • ikkje desto mindre
    trass i det
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det

jo 2

adverb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

brukt trykklett: da (vel), no, nok, må vite, som kjent;
jamfør dess (3
Døme
  • dette er jo lett;
  • klart han veit det, han er jo fagmann

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mogleg
  • jo … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
  • jo … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • jo meir, desto betre;
    • jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
  • jo … jo …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire, jo betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to kompartivar
      • jo meir ein veit, jo meir er det ein innser at ein ikkje veit

dess 3, di

adverb

Opphav

av dess (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho sa lite, men tenkte dess meir

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • dess galnare, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • dess lenger dei gjekk, dess varmare vart det
  • jo … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil

desto … desto …

Tyding og bruk

brukt ved samanstilling av to komparativar;
Sjå: desto
Døme
  • desto viktigare jobbar, desto lykkelegare blir eg

jo … desto …

Tyding og bruk

brukt ved samanstilling av to komparativar;
Sjå: jo, desto
Døme
  • jo meir, desto betre;
  • jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære

ikkje desto mindre

Tyding og bruk

trass i det;
Sjå: mindre, desto