Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

dess 1, Dess

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn lavere enn tonen d

Artikkelside

dess 2

adverb

Opphav

norrønt þess, genitiv av þat ‘det’

Betydning og bruk

foran en komparativ (1: desto;
jamfør jo (2
Eksempel
- hard utenpå, men dess mykere inni;
- han sier ikke så mye, men tenker dess mer

Faste uttrykk

dess … dess …
- brukt ved sammenstilling av to komparativer
  dess fortere, dess bedre
- brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
  dess lenger de gikk, dess varmere ble det
jo … dess …
- brukt ved sammenstilling av to komparativer
  jo raskere, dess lettere
- brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
  jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han

Artikkelside

dess … dess …

Betydning og bruk

Se: dess

brukt ved sammenstilling av to komparativer
Eksempel
- dess fortere, dess bedre
brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
Eksempel
- dess lenger de gikk, dess varmere ble det

Artikkelside

jo 2

adverb

Betydning og bruk

brukt trykklett: da (vel), nå, nok, som kjent;

jamfør dess (

Eksempel

det er jo bare tull;
det er jo slik det er;
det skulle jo bare mangle;
det er jo det jeg sier;
det er jo nettopp det du har gjort;
der kommer de alt, jo;
hun er jo over 70 år;
de er jo så snille

Faste uttrykk

jo før, jo heller
så snart som mulig
jo … dess …
- brukt ved sammenstilling av to komparativer
  jo raskere, dess lettere
- brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
  jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
jo … desto …
brukt ved sammenstilling av to komparativer
jo mer, desto bedre;
jo lenger du venter, desto verre blir det
jo … jo …
- brukt ved sammenstilling av to komparativer
  jo enklere, jo bedre
- brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
  jo mer som betales nå, jo mindre blir sluttregningen

Artikkelside

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni, komparativ av liten; jamfør minst

Betydning og bruk

ikke så stor (som)
Eksempel
- han er mindre enn jeg;
- har du et nummer mindre?
om barn: yngre
Eksempel
- hun passet de mindre søsknene
heller liten i omfang eller størrelse
Eksempel
- en mindre pengesum;
- en mindre by
færre
Eksempel
- mindre enn ti elever
brukt som adverb: i svakere grad;
ikke så mye (som)
Eksempel
- bli mindre og mindre interessert;
- dess mer en strever, dess mindre tilfreds blir en
brukt som substantiv: ganske liten mengde
Eksempel
- vi har mindre å gjøre enn før;
- en kan bli sint for mindre

Faste uttrykk

ikke desto mindre
til tross for det
mer eller mindre
i varierende grad;
nokså
mer eller mindre tilfeldig;
han er mer eller mindre gal
mindre kan ikke gjøre det
såpass må til
han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det

Artikkelside

kokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin coquus; jamfør koke (

Betydning og bruk

person med fagopplæring i å lage mat
Eksempel
- utdanne seg til kokk;
- være kokk på et hotell
person som har til oppgave å lage mat
Eksempel
- du må være kokk på hytteturen

Faste uttrykk

jo flere kokker, dess mer søl
når mange skal være med og bestemme, blir det rot

Artikkelside

desto

adverb

Opphav

gjennom tysk; fra gammelhøytysk des diu, kasusformer av das ‘det’

Betydning og bruk

foran komparativ (1: så mye;
dess (2, 2)
Eksempel
- desto mer imponerende ettersom han var alene;
- med desto større kraft

Faste uttrykk

desto … desto …
brukt ved sammenstilling av to komparativer
desto tidligere en er ute, desto mindre kø vil det bli
ikke desto mindre
til tross for det
jo … desto …
brukt ved sammenstilling av to komparativer
jo mer, desto bedre;
jo lenger du venter, desto verre blir det

Artikkelside

jo … dess …

Betydning og bruk

Se: dess, jo

brukt ved sammenstilling av to komparativer
Eksempel
- jo raskere, dess lettere
brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
Eksempel
- jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han

Artikkelside

b-moll

substantiv hankjønn

Opphav

av B (

Betydning og bruk

toneart med B (, 2) til grunntone (1) og B (, 3) for h, e, a, d og g;

parallelltoneart til Dess-dur

Artikkelside

dessuten

adverb

Uttale

desˊsuten eller desuˋten

Opphav

av dess (

Betydning og bruk

i tillegg til det;

ellers

Eksempel

det er sent, og dessuten er jeg trøtt;
han er sjarmerende og dessuten klok

Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

dess 1, Dess

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

tone som ligg eit halvt steg lågare enn tonen d

Artikkelside

dess 2

determinativ possessiv

Opphav

norrønt þess, genitiv av þat ‘det’

Tyding og bruk

sjeldan, i litterært mål: personleg pronomen, eigeform av II det
peikande pronomen; jamfør til dess (1)
peikande pronomen; jamfør til dess (2)

Artikkelside

dess 3, di

adverb

Opphav

av dess (

Tyding og bruk

føre komparativ (1: desto;
jamfør jo (2
Døme
- ho sa lite, men tenkte dess meir

Faste uttrykk

dess … dess …
- brukt ved samanstilling av to komparativar
  dess galnare, dess betre
- brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
  dess lenger dei gjekk, dess varmare vart det
jo … dess …
- brukt ved samanstilling av to komparativar
  jo før, dess betre
- brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
  jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil

Artikkelside

etter 1

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer på eit seinare tidspunkt;
da (2, 1), etter at
Døme
- eg kom etter han var gått;
- etter han ikkje vaks meir, kjøpte han seg bunad
innleier ei leddsetning som uttrykker ei samanlikning;
dess (3, 1), jo (2
Døme
- etter før du kjem, etter før blir du ferdig

Faste uttrykk

etter det
innleier ei leddsetning som uttrykkjer noko ein går ut frå;
ifølgje det, med utgangspunkt i det
etter det eg høyrer, har han kjøpt seg bubil;
etter det dei seier, blir det ein kald vinter

Artikkelside

desto

adverb

Opphav

gjennom tysk; frå gammalhøgtysk des diu, kasusformer av das ‘det’

Tyding og bruk

føre komparativ (: så mykje;

dess (

Døme

tilliten er ikkje styrkt, han er blitt desto mindre

Faste uttrykk

desto … desto …
brukt ved samanstilling av to komparativar
desto viktigare jobbar, desto lykkelegare blir eg
ikkje desto mindre
trass i det
jo … desto …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo meir, desto betre;
jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære

Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
- køyre til byen;
- reise til fjells, sjøs;
- kome til gards;
- gå til altars;
- gå, setje seg til bords;
- gå, leggje seg til sengs;
- søkke til botnar el. til botns;
- dra frå stad til stad;
- følgje (nokon) til døra;
- gå til dokteren;
- spele ballen til nokon
- brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
  vike til sides;
  ta av til høgre;
  vere festa til noko;
  gå heim, be, ha, få til middag(s);
  kome til (verda) – bli fødd;
  setje barn til verda;
  vakne til ein ny dag;
  gje noko til nokon;
  stille til disposisjon;
  tale til folket;
  bli til noko (stort);
  gå til verket – gå i gang;
  gå hardt til verks – fare hardt fram;
  vere kalla til misjonær;
  gjere nokon til lygnar, narr;
  lese, stryke til eksamen;
  kome til rette(s), til sin rett;
  ha tillit til;
  setje si lit til noko(n);
  ha, få kjennskap til;
  tiltjukning til snø
- som adverb:
  strøyme til;
  kome til;
  slå til – hende; godta eit tilbod;
  friskne til;
  isen frys til;
  lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
- liggje til sengs;
- stå til rors;
- vere langt til havs;
- sitje til bords;
- vere til stades;
- reise til fots;
- stå til rådvelde;
- hus til leige;
- ha til eige
- stå lagleg til;
  det står bra til;
  vere glad til;
  halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
- utsyn til sjøen;
- snu ryggen til noko(n);
- ta til gråten, kniven;
- ta til beins;
- andlet til andlet;
- lytte, smile til noko(n);
- referere, syne til ei sak;
- vere villig til noko;
- teikn til betring;
- fryse til is;
- trollet vart til stein;
- bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
- kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
- åkeren når ned til elva;
- stå i vatn til knes el. knea;
- eit oppgåvesvar til toppkarakter;
- her er rom til tolv;
- bli ferdig til våren;
- vente til seinare;
- flytte inn til jul;
- til dauden skil oss;
- kjøpe bil til hundre tusen;
- det kostar frå fem til ti tusen;
- frå 1972 til i dag;
- til same tid;
- alt til si tid;
- til alle tider;
- no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
- ta åkeren til veg;
- ordne alt til eigen fordel;
- få boka til gjennomsyn;
- kome til hjelp;
- reiskap til å grave med;
- rope inn til mat;
- rå til noko;
- duge til noko;
- kle seg til fest;
- ha graut til middag(s);
- ha pengar til bil;
- ha noko til merke;
- høve til bonde;
- vere noko, mykje til talar;
- til gagns – grundig; sjå gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
- vere dårleg til beins;
- i form til å sykle;
- vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
- ein skuff til å låse;
- grunn til å gråte;
- vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
- knyte seg til noko(n);
- drikke vatn til maten;
- høyre til;
- det ligg til slekta;
- bispen til Agder;
- bli rekna til familien;
- har du sett noko til det?
- ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
- for stor til å gråte;
- for god til å kaste;
- ho er klok til å vere så lita;
- ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
- mor til jenta;
- bror til snikkaren – åt, av;
- ha bispen til morbror – som;
- nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
- vere snar til å gå
i samansetningar med adverb:
Døme
- inntil;
- opptil el. opp til
som konjunksjon: til dess at
Døme
- eg blir her til ho kjem;
- han sprang til han stupte

Faste uttrykk

sleppe til
få plass;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast, eksistere

Artikkelside

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni; komparativ av liten

Tyding og bruk

ikkje så stor (som)
Døme
- han er mindre enn eg;
- denne buksa er eit nummer mindre
om barn: yngre
Døme
- ho passa dei mindra syskena
nokså liten i omfang eller storleik
Døme
- ein mindre sørlandsby;
- ein mindre pengesum
færre
Døme
- mindre enn ti elevar
brukt som adverb: i svakare grad;
ikkje så mykje (som)
Døme
- vi har mindre å gjere enn før;
- bli mindre og mindre interessert;
- maten var mindre god;
- dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
brukt som substantiv: ganske lita mengd
Døme
- ein kan bli arg for mindre

Faste uttrykk

ikkje desto mindre
trass i det
meir eller mindre
i varierande grad;
nokså
meir eller mindre tilfeldig
mindre kan ikkje gjere det
det er nok;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det

Artikkelside

kokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin coquus; jamfør koke (

Tyding og bruk

person med fagopplæring i å lage mat
Døme
- ta fagbrev som kokk;
- arbeide som kokk på eit cruiseskip
person som har til oppgåve å lage mat
Døme
- vere kokk på hytteturen

Faste uttrykk

dess fleire kokkar, dess meir søl
når mange skal vere med og bestemme, blir det rot

Artikkelside

jo 2

adverb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

brukt trykklett: da (vel), no, nok, må vite, som kjent;

jamfør dess (

Døme

dette er jo lett;
klart han veit det, han er jo fagmann

Faste uttrykk

jo før, jo heller
så snart som mogleg
jo … dess …
- brukt ved samanstilling av to komparativar
  jo før, dess betre
- brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
  jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
jo … desto …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo meir, desto betre;
jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
jo … jo …
- brukt ved samanstilling av to komparativar
  jo fleire, jo betre
- brukt som subjunksjon ved samanstilling av to kompartivar
  jo meir ein veit, jo meir er det ein innser at ein ikkje veit

Artikkelside

til dess

adverb

Opphav

jamfør dess (

Tyding og bruk

til det;
slik
Døme
- det såg ut til dess
til den tid;
til da
Døme
- vent til dess han kjem

Artikkelside

Side 1 av 3

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

dess 1I, Dess

Opphav

Betydning og bruk

dess 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

dess … dess …

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

jo 2II

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

mindre

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

kokk 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

desto

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

jo … dess …

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

b-moll

Opphav

Betydning og bruk

dessuten

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 21 oppslagsord

dess 1I, Dess

Opphav

Tyding og bruk

dess 2II

Opphav

Tyding og bruk

dess 3III, di

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

etter 1I

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

desto

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

til 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

dess 1, Dess

dess 2

jo 2

kokk 1

dess 1, Dess

dess 2

dess 3, di

etter 1

til 1

kokk 1

jo 2