Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

borg 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt borg; trolig beslektet med berg

Betydning og bruk

(befestet) slott;
festningsverk med tårn og ringmur
Eksempel
  • borgene ved Rhinen

borg 2

substantiv ubøyelig

Opphav

fra lavtysk; beslektet med borge

Betydning og bruk

Eksempel
  • handle, ta på borg

borge

verb

Opphav

norrønt borga

Betydning og bruk

  1. garantere, innestå for
    Eksempel
    • det kan jeg borge for;
    • et navn som borger for god kvalitet
  2. ta eller gi på borg (2

borger

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘bymann’; av borg (1

Betydning og bruk

  1. person med borgerrett i et land;
  2. om eldre forhold: innbygger i en by
  3. i nyere tid: person som hører til en bestemt sosial klasse ut fra ytre kjennetegn som yrke, posisjon eller idémessig forankring

Faste uttrykk

  • akademisk borger
    person som er immatrikulert

åsgårdsrei

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

omlaging av oskorei etter Åsgard, æsenes borg i norrøn mytologi

Betydning og bruk

  1. i folketro: ridende følge av (avdødes) ånder som farer gjennom lufta, særlig ved juletider;
  2. i overført betydning: mengde av mennesker, dyr eller kjøretøy som stormer fram eller bråker
    Eksempel
    • det kom en hel åsgårdsrei av pressefolk
  3. i overført betydning: noe som strømmer på med kraft
    Eksempel
    • en åsgårdsrei av assosiasjoner

bourgeois, bursjoa

substantiv hankjønn

Uttale

bursjoaˊ

Opphav

fra fransk , av bourg ‘liten by’; samme opprinnelse som borg (1

Betydning og bruk

  1. person som hører til bourgeoisiet

borgherre

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: person (særlig) adelsmann som eier en borg

borgruin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

murrester av en borg (1

borgfred

substantiv hankjønn

Opphav

av borg (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: rettsvern som gjaldt innenfor en borg eller bymur
  2. i overført betydning: midlertidig avblåsning av politisk strid

borggård, borggard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

innebygd gårdsrom i en borg

Nynorskordboka 14 oppslagsord

borg 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt borg; truleg samanheng med berg

Tyding og bruk

  1. slott bygd som ei festning;
    festningsverk med tårn og ringmur
  2. om eldre forhold: utbygd forsvarsverk

borg 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå lågtysk; samanheng med borge

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • gå i borg for
    gå god for, svare for
  • på borg
    på kreditt
    • kjøpe på borg;
    • ta på borg

borge

borga

verb

Opphav

norrønt borga

Tyding og bruk

  1. gå god for;
    svare for;
    Døme
    • borge for
  2. selje, kjøpe på borg (2;
    Døme
    • borge ein noko

borgar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘bymann’; av borg (1

Tyding og bruk

  1. person med borgarrett i eit land;
    medlem av ein viss samfunnskrins
  2. i eldre tid: person som høyrde til samfunnsklassa av byfolk;
  3. i nyare tid: person som høyrer til dei velståande samfunnsklassene

Faste uttrykk

  • akademisk borgar
    person som er immatrikulert

gå i borg for

Tyding og bruk

gå god for, svare for;
Sjå: borg

på borg

Tyding og bruk

på kreditt;
Sjå: borg
Døme
  • kjøpe på borg;
  • ta på borg

bourgeois, bursjoa

substantiv hankjønn

Uttale

bursjoaˊ

Opphav

frå fransk , av bourg ‘liten by’; same opphav som borg (1

Tyding og bruk

borgruin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

murleivningar av ei borg (1

borggard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

innebygd gardsrom i ei borg

borgfred

substantiv hankjønn

Opphav

av borg (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: rettsvern som galdt innanfor ei borg eller ein bymur
  2. i overført tyding: mellombels avblåsing av striden mellom politiske parti i eit land eller mellom statar