Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

bestige

verb

Uttale

bestiˊge

Opphav

fra lavtysk; av stige (2

Betydning og bruk

  1. gå opp på
    Eksempel
    • bestige et fjell;
    • bestige talerstolen, podiet
  2. om større hanndyr under paring:
    Eksempel
    • hingsten besteg hoppa

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta som regjerende fyrste
Artikkelside

trone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra gresk ‘stol, trone’

Betydning og bruk

  1. kostbar, utsmykket (og opphøyd) stol for høytstående person, regjerende monark, pave eller lignende
    Eksempel
    • en trone med armlener utformet som to løver;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller autoritet som øverste statsoverhode;
    Eksempel
    • være nummer to i arverekken til den britiske tronen;
    • partiet forsøker å gjenerobre tronen
  3. ledende eller dominerende posisjon (i idrett eller annen konkurransesituasjon)
    Eksempel
    • langdistanseløperen er i ferd med å forlate tronen

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta posisjon som monark
  • sitte på tronen
    ha posisjon som monark;
    regjere
Artikkelside

bestige tronen

Betydning og bruk

overta som regjerende fyrste;
Artikkelside

bestigning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

bestiˊgning

Betydning og bruk

Eksempel
  • den første bestigningen av Mount Everest;
  • bestigning og nedstigning
Artikkelside

bestigelse

substantiv hankjønn

Uttale

bestiˊgelse

Betydning og bruk

Eksempel
  • bestigelse av et fjell
Artikkelside

skandere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin ‘bestige’; beslektet med skala

Betydning og bruk

lese vers med sterk markering av rytmen;
dele opp verselinjer i verseføtter
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord