Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

berggrunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i geologi: fast undergrunn (1) under de løse avleiringene på overflaten;

karstlandskap

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk , etter navnet på et fjellandskap i Slovenia, serbokroatisk Kras, italiensk Carso

Betydning og bruk

i geologi: landskap med kalkstein som berggrunn

fjell

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fjall

Betydning og bruk

  1. høyt berg, topp over tregrensen
    Eksempel
    • høye fjell;
    • verdens høyeste fjell;
    • fjell og daler
  2. vidde (1, område som ligger høyt
    Eksempel
    • gå i fjellet;
    • kjøre over fjellet;
    • ha hytte på fjellet
  3. Eksempel
    • grave ned til fast fjell

fjellgrunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

berggrunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fast grunn under lause avleiringar på overflata;

fjell

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fjall

Tyding og bruk

  1. stort, høgt berg over tregrensa
    Døme
    • høge fjell;
    • fjell og fjord;
    • bak fjella
  2. vidd (1, område som ligg høgt
    Døme
    • gå i fjellet;
    • på fjellet og ved sjøen;
    • reise over fjellet;
    • dra til fjells
  3. Døme
    • grave heilt ned på fjellet

fjellgrunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk