Nynorskordboka
grunnfjell
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit grunnfjell | grunnfjellet | grunnfjell | grunnfjella |
Tyding og bruk
- hardt fjell som er samansett av tidleg omdanna bergarter, og som dannar underlag for nyare bergarter
- i overført tyding: fast basis;sikkert, urikkeleg og uforanderleg grunnlag
Døme
- grunnfjellet for rørsla;
- eit grunnfjell i norsk politikk