Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
56 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

balanse

substantiv hankjønn

Uttale

balanˊse eller  balanˊgse

Opphav

fra fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’

Betydning og bruk

  1. vektstang(system) til å holde noe i likevekt
    Eksempel
    • balansen i et ur
  2. (evne til) likevekt
    Eksempel
    • holde, miste balansen;
    • være ute av balanse;
    • turnere har god balanse
  3. i overført betydning: det at to eller flere aspekter er passelig tilpasset hverandre;
    Eksempel
    • finne en god balanse mellom jobb og fritid;
    • balansen mellom tilbud og etterspørsel
  4. oversikt over formue på et bestemt tidspunkt
    Eksempel
    • sette opp balanse ved årsskiftet
  5. likevekt mellom inntekter og utgifter i et regnskap;
    Eksempel
    • regnskapet viser balanse
Artikkelside

vater

substantiv intetkjønn

Opphav

kortform av vaterpass

Betydning og bruk

  1. instrument som viser om en flate er vannrett (2 (eller loddrett (1));
  2. vannrett stilling

Faste uttrykk

  • i vater
    • i vannrett (2 stilling
      • passe på at gulvet blir i vater
    • i (mental) balanse
      • hun følte seg ikke helt i vater
  • ute av vater
    • ikke lenger i vannrett (2 stilling
      • taket er ute av vater
    • i (mental) ubalanse
      • mannen framsto helt ute av vater da ambulansen kom;
      • verden oppleves litt ute av vater for tiden
Artikkelside

trim

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; jamfør trimme

Betydning og bruk

  1. god balanse hos fartøy eller fly
    Eksempel
    • være i trim
  2. Eksempel
    • holde seg i trim
  3. lettere trening;
    Eksempel
    • drive trim;
    • være med på trim

Faste uttrykk

  • være i trim
    • være passelig lastet
    • være i god forfatning
    • være i form
Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en katt med dusker på ørene
  2. øre (3, 1) brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • ikke tro sine egne ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  3. sans, forståelse;
    Eksempel
    • ha øre for musikk
  4. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre (2)
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • bli het om ørene
    bli opphisset
  • det indre øret
    del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øret
    del av høreorgan på utsiden av kroppen
  • en skal høre mye før ørene faller av
    brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergelse
  • få dotter i ørene
    plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
  • få så ørene flagrer
    bli kraftig irettesatt;
    få sterk kritikk
  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    bli glemt like fort som en hører det
  • ha en rev bak øret
    være lur eller underfundig
  • ha ørene med seg
    følge godt med
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    få høre, få greie på (noe)
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • låne øre til
    høre velvillig på
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • skurre i ørene
    være lite troverdig
    • budskapet skurret i mine ører
  • smile fra øre til øre
    være svært blid;
    smile bredt
  • snakke/tale for døve ører
    ikke få gjennomslag for ideene sine
    • de har gode poenger, men snakker for døve ører;
    • hele karrieren har hun talt for døve ører
  • spisse ørene
    høre godt etter
    • orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
  • til langt/godt/opp over ørene
    svært mye
    • bruke penger til langt over ørene;
    • sitte med gjeld til godt over ørene;
    • ha gjeld til opp over ørene
  • tute ørene fulle med
    stadig gjenta noe
    • eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt;
    • vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå
Artikkelside

væskebalanse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

balanse mellom væsketilførsel og væsketap (i kroppen)
Artikkelside

økobalanse

substantiv hankjønn

Opphav

av øko- (2

Betydning og bruk

det at levende organismer har mulighet til å tilpasse seg hverandre
Eksempel
  • klimaendringer forstyrrer økobalansen
Artikkelside

det indre øret

Betydning og bruk

del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen;
Sjå: øre
Artikkelside

i vater

Betydning og bruk

Sjå: vater
  1. i vannrett (2 stilling
    Eksempel
    • passe på at gulvet blir i vater
  2. i (mental) balanse
    Eksempel
    • hun følte seg ikke helt i vater
Artikkelside

underskudd, underskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det at utgiftene er større enn inntektene
    Eksempel
    • firmaet går med underskudd
  2. mindre mengde eller antall enn det som skal til for å skape balanse
    Eksempel
    • underskudd på kvalifisert arbeidskraft
Artikkelside

ubalansert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som kommer ut av psykisk balanse (2)
    Eksempel
    • en ubalansert person
  2. Eksempel
    • en ubalansert framstilling av hendelsesforløpet
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

balanse

substantiv hankjønn

Uttale

balanˊse eller  balanˊgse

Opphav

frå fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’

Tyding og bruk

  1. vektstong(system) til å halde noko i jamvekt
    Døme
    • balansen i eit ur
  2. (evne til) jamvekt;
    Døme
    • halde, miste balansen;
    • vere ute av balanse;
    • turnaren hadde god balanse
  3. i overført tyding: det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre;
    Døme
    • finne ein god balanse mellom jobb og fritid;
    • balansen mellom tilbod og etterspurnad;
    • sjeleleg balanse
  4. Døme
    • setje opp balanse ved årsskiftet
  5. jamvekt mellom inntekter og utgifter i ein rekneskap;
    Døme
    • rekneskapen viser balanse
Artikkelside

øyre 2, øyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Døme
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje ville høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside

vater

substantiv inkjekjønn

Opphav

kortform av vaterpass

Tyding og bruk

  1. instrument som syner om ei flate er vassrett (2 (eller loddrett (1));
  2. vassrett stilling

Faste uttrykk

  • i vater
    • i vassrett (2 stilling
      • montere taket heilt i vater
    • i (mental) balanse
      • han trong måndagen for å kome seg i vater etter helga
  • ute av vater
    • ikkje lenger i vassrett (2 stilling
      • benken er litt ute av vater
    • i (mental) ubalanse
      • han var heilt ute av vater da kona drog
Artikkelside

trim

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; jamfør trimme

Tyding og bruk

  1. god balanse hos fartøy eller fly
  2. Døme
    • halde seg i trim
  3. lettare trening;
    Døme
    • drive trim;
    • gå på trim

Faste uttrykk

  • vere i trim
    • vere høveleg lasta
    • vere i god forfatning
    • vere i god form
Artikkelside

grep

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gripe

Tyding og bruk

  1. det å gripe med hendene;
    Døme
    • ta eit fast grep i armen;
    • opne boksen med eit enkelt grep
  2. jamfør veggrep
    Døme
    • bildekk med godt grep
  3. Døme
    • stramme grepet om undersåttane;
    • ha eit godt grep på publikum
  4. Døme
    • ha det rette grepet på arbeidet
  5. Døme
    • eit lurt grep;
    • gjere nokre stygge grep
  6. mengd ein kan ta i ei hand;
    Døme
    • eit grep mjøl
  7. plassering av fingrar på visse instrument
    Døme
    • kunne tre grep på gitar
  8. i folketru: sjukdom som kjem av berøring av døde eller overnaturlege skapningar;
    jamfør trollgrep

Faste uttrykk

  • falle for eige grep
    øydeleggje for seg sjølv
  • ta grep
    ta kontroll
    • dei må ta grep for å kome i økonomisk balanse
Artikkelside

væskebalanse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

balanse mellom væsketilførsel og væsketap (i kroppen)
Artikkelside

økobalanse

substantiv hankjønn

Opphav

av øko- (2

Tyding og bruk

det at levande organismar har moglegheit til å tilpasse seg kvarandre
Døme
  • folkeveksten trugar økobalansen
Artikkelside

i vater

Tyding og bruk

Sjå: vater
  1. i vassrett (2 stilling
    Døme
    • montere taket heilt i vater
  2. i (mental) balanse
    Døme
    • han trong måndagen for å kome seg i vater etter helga
Artikkelside

økologisk

adjektiv

Opphav

av økologi

Tyding og bruk

  1. som gjeld forholdet mellom levande organismar og omgjevnadene
    Døme
    • halde dyre- og plantelivet i økologisk balanse
  2. som blir drive eller er produsert med omsyn til balansen i naturen, mellom anna utan tilsetning av kjemikaliar
    Døme
    • leggje gardsdrifta om til økologisk drift;
    • produksjon av økologisk mat
Artikkelside

underskot, underskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det at utgiftene er større enn inntektene
    Døme
    • rekneskapen viser eit underskot på 500 000 kr;
    • bedrifta går med underskot;
    • dekkje underskotet på statsbudsjettet
  2. mindre mengd eller tal enn det som er venta eller som vil skape balanse;
    Døme
    • det er underskot på arbeidskraft;
    • ha underskot på søvn
Artikkelside
Side 1 av 3