Bokmålsordboka
harmoni
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en harmoni | harmonien | harmonier | harmoniene |
Opphav
av gresk harmonia ‘sammenføyning’Betydning og bruk
- ordnet samklang av ulike toner;jamfør akkord (5)
- likevekt eller samsvar mellom delene i en helhet;fred, ro, orden
Eksempel
- fred og harmoni preget barndomshjemmet;
- harmonien mellom smakene