Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
243 treff

Bokmålsordboka 116 oppslagsord

avdeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tysk Abteilung

Betydning og bruk

  1. del av en institusjon eller lignende (med egen administrasjon og egne oppgaver)
    Eksempel
    • et sykehus med mange avdelinger;
    • fabrikken har avdelinger flere steder
  2. mer eller mindre selvstendig del av en helhet
    Eksempel
    • den andre avdelingen av konserten var best;
    • være ferdig med første avdeling av jus
  3. Eksempel
    • en avdeling soldater;
    • avdeling fremad marsj;
    • oppsatt avdeling
Artikkelside

standkvarter

substantiv intetkjønn

Opphav

av stand (1

Betydning og bruk

  1. fast oppholdssted for militær avdeling
  2. (fast) oppholdssted under reise, ekspedisjon og lignende
Artikkelside

stab

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk Stab, opprinnelig om ‘kommandostav’ som var et merke på militær makt; samme opprinnelse som stav

Betydning og bruk

  1. personell under militær sjef, særlig om administrativ eller planleggende militær avdeling
    Eksempel
    • tjenestegjøre ved staben
  2. personale i en større bedrift som utfører administrativt, planleggende og koordinerende arbeid
  3. Eksempel
    • firmaet har en stor stab av flinke medarbeidere
Artikkelside

militær enhet

Betydning og bruk

avdeling i forsvaret i et land;
Se: enhet
Artikkelside

spalte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av spalte (2

Betydning og bruk

  1. avlang, smal åpning;
    Eksempel
    • lyset sivet inn gjennom en spalte i taket
  2. loddrett felt av trykt tekst på bok-, avis- eller bladside
    Eksempel
    • et praktverk med tekst i to spalter
  3. liten avdeling i avis avsatt til et bestemt emne eller formål eller til en bestemt skribent
    Eksempel
    • skrive en fast spalte i avisen

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli (ofte) omtalt i pressen
Artikkelside

seminar

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘planteskole’, av semen ‘frø’, opprinnelig ‘sted der det legges ned (kunnskaps)frø’

Betydning og bruk

  1. undervisningsform med vekt på praktiske øvelser og diskusjon
    Eksempel
    • holde et seminar over grammatiske emner;
    • studentene har seminar hver onsdag i tillegg til forelesningene
  2. møte med faglige innlegg og diskusjoner
    Eksempel
    • reise på seminar med jobben
  3. læreanstalt som utdanner prester i den romersk-katolske kirke
  4. avdeling for praktiske øvinger ved universitet eller høyskole
    Eksempel
    • praktisk-pedagogisk seminar;
    • det praktisk-teologiske seminar
  5. eldre betegnelse for skole som utdanner lærere
Artikkelside

lomme

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. liten, flat pose som er sydd fast til klesplagg
    Eksempel
    • ha penger på lomma;
    • stikke hånden ned i lomma
  2. mindre (hul)rom, avdeling (med form som en lomme (1))
    Eksempel
    • en veske med lommer;
    • oljen ligger ofte i lommer i sandsteinen;
    • parkere i en lomme

Faste uttrykk

  • grave djupt i lomma
    betale (vel) mye
  • ha i lomma
    ha (noen) i sin makt;
    kontrollere (noen)
  • ha seieren i lomma
    ha vunnet eller være nær ved å vinne
  • kjenne som sin egen lomme
    kjenne svært godt
    • han kjenner fjellheimen som sin egen lomme
  • putte/stikke i egen lomme
    tilegne seg på ulovlig måte
    • han puttet pengene i sin egen lomme;
    • advokatene har stukket pengene i egen lomme
  • stå med hendene i lomma
    se på uten å gjøre noe
  • være i lomma på
    være bundet eller avhengig av (noen);
    bli kontrollert
    • være i lomma på investorene
Artikkelside

avdelingsvis

adjektiv

Betydning og bruk

som foregår avdeling for avdeling
Eksempel
  • en avdelingsvis kartlegging
  • brukt som adverb:
    • rykke fram avdelingsvis
Artikkelside

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra gammelfransk, opphavlig germansk; samme opprinnelse som trupp

Betydning og bruk

  1. underavdeling av militært kompani (2) eller tilsvarende avdeling
    Eksempel
    • stille opp troppen
  2. i flertall: militære styrker
    Eksempel
    • trekke troppene ut av okkupert område;
    • fiendtlige tropper
  3. speideravdeling av flere patruljer;
  4. gruppe personer (under felles ledelse);
    Eksempel
    • den norske troppen til VM;
    • samle troppene

Faste uttrykk

  • i samlet tropp
    sammen, som én gruppe
    • de kom i samlet tropp
Artikkelside

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

sideform av norrønt styrkr; beslektet med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være sterk, kraftig
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke;
    • be om styrke til å holde ut;
    • hurtighet er lagets styrke;
    • stormen avtok i styrke;
    • karakterstyrke, viljestyrke
  2. organisert flokk, (troppe)avdeling
    Eksempel
    • landets væpnede styrker;
    • flystyrke, flåtestyrke;
    • politistyrke

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt, engasjert om (noe)
Artikkelside

Nynorskordboka 127 oppslagsord

avdeling

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Abteilung

Tyding og bruk

  1. del (av ein institusjon eller liknande) med (i nokon mon) eigen administrasjon og eigne oppgåver
    Døme
    • verksemda har avdelingar på fleire stader;
    • eit sjukehus med mange avdelingar
  2. meir eller mindre sjølvstendig del av eit heile
    Døme
    • første avdeling jus;
    • andre avdelinga av konserten
  3. Døme
    • ei avdeling soldatar
Artikkelside

standkvarter

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stand (1

Tyding og bruk

  1. fast opphaldsstad for ei militær avdeling
  2. (fast) opphaldsstad under reise, ekpedisjon og liknande
Artikkelside

stab

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk Stab, opphavleg om ‘kommandostav’ som var eit merke på militær makt; same opphav som stav

Tyding og bruk

  1. personell under ein militær sjef, særleg om ei administrativ eller planleggjande militær avdeling
    Døme
    • gjere teneste ved staben
  2. personell i ei større bedrift som utfører administrativt, planleggjande og koordinerande arbeid
  3. Døme
    • firmaet har ein stab av flinke medarbeidarar
Artikkelside

korps

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin corpus ‘kropp’, opphavleg ‘heilskap’; jamfør korpus (2

Tyding og bruk

  1. militær avdeling med særskild oppgåve
  2. gruppe personar med felles arbeidsoppgåver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument;
    Døme
    • ho spelar kornett i korpset
Artikkelside

seminar

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘planteskule’, av semen ‘frø’, opphavleg ‘stad der ein legg ned (kunnskaps)frø’

Tyding og bruk

  1. undervisningsform med vekt på praktiske øvingar og diskusjon
    Døme
    • halde seminar over grammatiske emne;
    • undervisninga på faget er ei blanding av førelesingar, seminar og gruppearbeid
  2. møte med faglege innlegg og diskusjonar
    Døme
    • reise på seminar med jobben
  3. presteskule i den romersk-katolske kyrkja
  4. avdeling for praktiske øvingar ved universitet og høgskular
    Døme
    • praktisk-pedagogisk seminar;
    • praktisk-teologisk seminar
  5. eldre nemning for skule som utdannar lærarar
Artikkelside

lomme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. liten, flat pose som er sydd fast til eit klesplagg
    Døme
    • ha pengar på lomma;
    • stikke handa ned i lomma
  2. mindre (hol)rom, avdeling (med form som ei lomme (1))
    Døme
    • pengeboka har ei lomme for setlar;
    • olja ligg ofte i lommer i sandsteinen

Faste uttrykk

  • grave djupt i lomma
    betale (vel) mykje
  • ha i lomma
    kontrollere (nokon), halde (nokon) i si makt
  • ha sigeren i lomma
    ha vunne eller vere nær ved å vinne
  • kjenne som si eiga lomme
    kjenne svært godt
    • han kjenner Paris som si eiga lomme
  • putte/stikke i eiga lomme
    tileigne seg på ulovleg vis
    • han putta pengane i si eiga lomme;
    • leiaren har stukke fortenesta i eiga lomme
  • stå med hendene i lomma
    sjå på utan å gjere noko
  • vere i lomma på
    vere bunden eller avhengig av;
    bli kontrollert
    • vere i lomma på politikarane
Artikkelside

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre tysk, frå gammalfransk trop, eigenleg germansk ord; same opphav som trupp

Tyding og bruk

  1. underavdeling av militært kompani (2) eller tilsvarande avdeling
    Døme
    • stille opp troppen
  2. i fleirtal: militære styrkar
    Døme
    • sende troppar inn i byen;
    • fiendtlege troppar
  3. speidaravdeling av fleire patruljar;
    Døme
    • speidartropp
  4. gruppe personar (under felles leiing);
    Døme
    • den norske troppen i VM-kvalifiseringa;
    • samle troppane

Faste uttrykk

  • i samla tropp
    saman, som éi gruppe
    • dei kom i samla tropp
Artikkelside

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som styrk

Tyding og bruk

  1. det å vere sterk, kraftig;
    Døme
    • armstyrke;
    • karakterstyrke;
    • viljestyrke;
    • guten har styrke for ein vaksen;
    • be om styrke til å halde ut;
    • styrken i laget var farten
  2. organisert flokk;
    (troppe)avdeling
    Døme
    • flåtestyrke;
    • geriljastyrke;
    • vaktstyrke;
    • dei militære styrkane

Faste uttrykk

  • hevde med styrke
    tale sterkt, energisk (for noko)
Artikkelside

sett 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som set

Tyding og bruk

  1. samling av einskilddelar som høyrer saman
    Døme
    • eit sett nøklar
  2. heilskap av idear, fenomen eller liknande
    Døme
    • forvalte eit sett av verkemiddel
  3. Døme
    • vere betre på mange sett
  4. omgang i til dømes badminton, volleyball eller tennis
    Døme
    • vinne første settet
  5. gruppe av melodiar som blir spela i ei avdeling
    Døme
    • bandet opna med eit sett frå siste cd-en
  6. filmopptak med personar og utstyr
    Døme
    • settet var eit tilsynelatande kaos rett før opningsscena

Faste uttrykk

  • på sett og vis
    på ein eller anna måte
Artikkelside

sats

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, av setzen ‘setje’

Tyding og bruk

  1. fastsett pris;
    takst, tariff
    Døme
    • nye satsar for eigedomsskatt
  2. avdeling av eit musikkverk
    Døme
    • symfonien hadde fire satsar
  3. fråspark som innleiing til eit hopp
    Døme
    • treffe i satsen
  4. setning som uttrykkjer ei allmenn sanning eller ein allmenn påstand
    Døme
    • ein matematisk sats
  5. i vin- og brennevinsproduksjon: blanding av råstoff (frukt, sukker og anna) og gjær
    Døme
    • 50 liter med sats
  6. eksplosiv blanding;
    jamfør tennsats
    Døme
    • satsen på ei fyrstikk
  7. om eldre forhold i typografi: linjer eller sider stilte saman av typar til ein tekst som skal prentast

Faste uttrykk

  • ta sats
    • begynne eit sprang eller hopp;
      satse (2)
    • ta mot til seg
      • dei tek sats og kastar seg inn i kappestriden
Artikkelside
Side 1 av 13