Avansert søk

67 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

akutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av akutt (3

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: tegn (‘) som markerer akutt (1, 2)
  2. raskt stigende ordtone

akutt 2

substantiv hankjønn

Uttale

akutˊt

Opphav

jamfør akutt (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli innlagt på akutten

akutt 2

adjektiv

Opphav

fra latin ‘kvass’

Betydning og bruk

  1. motsatt kronisk;
    hard og kortvarig, brå (2)
    Eksempel
    • en akutt krise i oljeindustrien;
    • et akutt behov;
    • en akutt sykdom
  2. som gjelder akutt (1, 1)
    Eksempel
    • akutt aksent

rykke

verb

Opphav

norrønt rykkja

Betydning og bruk

  1. trekke fort til seg;
    nappe hardt, dra
    Eksempel
    • rykke i båndet;
    • han rykker til seg armen;
    • han rykket seg løs fra henne;
    • hun rykket i døra, men den stod bom fast
  2. brå og skjelvende bevegelse i (en del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Eksempel
    • det rykket i øyelokkene hennes;
    • plutselig rykket det voldsomt i beinet hans
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i en retning;
    fare
    Eksempel
    • hæren rykket vestover;
    • køen rykker ganske raskt fremover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)

Faste uttrykk

  • rykke inn
    • få tatt inn en annonse, innlegg eller lignende i en avis eller et tidsskrift
    • flytte en del av en tekst inn fra venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    • flytte eller bevege seg inn på et nytt sted
      • hæren rykket inn i landet;
      • i juli rykket sportsfiskerne inn på hotellet;
      • de står klare til å rykke inn i regjeringskontorene
  • rykke inn for noen
    komme som erstatning for noen
    • hun rykket inn for Anders, som var syk
  • rykke ned
    flytte ned en divisjon
    • de to dårligste lagene må rykke ned
  • rykke opp
    flytte opp en divisjon;
    avansere
    • de har rykket opp til andre divisjon;
    • han har rykket opp til førstekonsulent
  • rykke til
    fare sammen
    • hun rykket til av overraskelse
  • rykke tilbake til start
    starte på nytt eller fra begynnelsen igjen
    • forslaget vårt ble avvist, så nå må vi rykke tilbake til start
  • rykke ut
    • reise raskt ut for å gjøre en oppgave, ofte akutt
      • nødetatene rykket ut til ulykkesstedet;
      • hjelpemannskapet står klare til å rykke ut;
      • legen som er på vakt må være klar til å rykke ut ved behov
    • fortelle noe;
      gjøre noe kjent;
      jamfør rykke ut med
      • hun måtte rykke ut for å avlive alle ryktene
  • rykke ut med
    gjøre noe kjent;
    fortelle noe
    • de rykket ut med et dementi der de benektet alt

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Betydning og bruk

  1. på et sted som ligger høyere enn et annet;
    motsatt nede (1)
    Eksempel
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • der oppe sitter de;
    • snøen rakk til midt oppe på leggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høyt på en skala, i et hierarki eller i en rekkefølge
    Eksempel
    • høyt oppe på rangstigen;
    • være langt oppe i tenårene
  3. stående
    Eksempel
    • han falt, men var straks oppe igjen
  4. stått opp fra senga;
    ikke i seng
    Eksempel
    • være tidlig oppe om morgenen;
    • sitte oppe hele natta
  5. inne eller nede i noe (som har åpningen i den øverste delen)
    Eksempel
    • oppe i et fat
  6. Eksempel
    • døra stod oppe
  7. på et sted lenger framme
    Eksempel
    • oppe ved scenen
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Eksempel
    • oppe i dalen;
    • bo oppe i Finnmark
  9. til diskusjon eller behandling
    Eksempel
    • saken har ikke vært oppe ennå
  10. involvert i en virksomhet, hendelse eller situasjon
    Eksempel
    • være oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i julebaksten;
    • de er oppe i en akutt krise
  11. på normalt (godt) nivå;
    ved like
    Eksempel
    • holde folketallet oppe;
    • holde produksjonen oppe;
    • de holdt motet oppe
  12. i funksjon
    Eksempel
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høyt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk
  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning

krupp

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk croup

Betydning og bruk

akutt betennelse i strupehodet

Faste uttrykk

  • falsk krupp
    krupplignende betennelse i strupehodet;
    jamfør krupp
  • få krupp
    bli fortumlet og sint
    • hun ville fått krupp om hun visste dette

kronisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra gresk khronikos; se kronikk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en kronisk lidelse
  2. som er vanskelig å endre
    Eksempel
    • være i kronisk pengeknipe;
    • kronisk ustabilitet
  3. brukt som adverb: til stadighet
    Eksempel
    • være kronisk blakk

Faste uttrykk

  • kronisk utmattelsessyndrom
    sykdom der den syke er plaget av (varig) tretthet, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk;
    myalgisk encefalopati

kolera

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khole ‘galle, sinne’

Betydning og bruk

akutt, farlig og smittsom tarminfeksjon
Eksempel
  • barn som dør av kolera

Faste uttrykk

  • velge mellom pest og kolera
    velge mellom to onder

forbigående

adjektiv

Opphav

presens partisipp av og forbi

Betydning og bruk

Eksempel
  • en forbigående misstemning

Faste uttrykk

  • i forbigående
    i forbifarten

førstehjelp

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tidlig, foreløpig hjelp som en gir en akutt skadd eller syk
Eksempel
  • gi førstehjelp;
  • de skadde fikk umiddelbart førstehjelp;
  • de har lært førstehjelp

Nynorskordboka 34 oppslagsord

akutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av akutt (3

Tyding og bruk

  1. framovervendt aksentteikn for å markere trong lyd (som é i lét, preteritum av låte) eller einstavingstonelag (til dømes i nummer)
  2. (raskt) stigande ordtone (merkt ut med akutt (1, 1))

akutt 2

substantiv hankjønn

Uttale

akutˊt

Opphav

jamfør akutt (3

Tyding og bruk

Døme
  • bli lagt inn på akutten

akutt 2

adjektiv

Opphav

latin acutus ‘kvass’, perfektum partisipp av acuere ‘kvesse’

Tyding og bruk

  1. hard og kortvarig;
    Døme
    • ein akutt sjukdom;
    • akutt krise i fiskemottaket
  2. som gjeld akutt (1

rykkje 1, rykke 1

rykkja, rykka

verb

Opphav

norrønt rykkja

Tyding og bruk

  1. rive snøgt til seg;
    nappe hardt, dra
    Døme
    • rykkje i halsbandet;
    • ho rykte seg laus frå han;
    • han rykkjer til seg armen;
    • han rykte i vindauget, men det satt heilt fast
  2. brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Døme
    • plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar;
    • det rykte i augeloka hans;
    • det rykkjer i dansefoten
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
    Døme
    • hæren rykte fram;
    • køen rykkjer langsamt framover;
    • dei rykte nokre steg bakover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)
    Døme
    • ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar

Faste uttrykk

  • rykkje inn
    • få teke inn ei annonse, eit innlegg eller liknande i ei avis eller eit tidsskrift
    • flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    • flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
      • troppane rykte inn i byen;
      • opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora;
      • i juli rykte sportsfiskarane inn
  • rykkje inn for nokon
    kome som erstatning for nokon
    • han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
  • rykkje ned
    flytte ned ein divisjon
    • tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
  • rykkje opp
    flytte opp ein divisjon;
    avansere
    • vil laget rykkje opp i år?
    • ho har rykt opp til seniorrådgjevar
  • rykkje til
    fare saman
    • han rykkjer til av smerte
  • rykkje tilbake til start
    starte på nytt eller frå byrjinga att
    • planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
  • rykkje ut
    • reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
      • naudetatane rykte ut til ulykkesstaden;
      • hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut;
      • legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
    • fortelje noko;
      gjere noko kjent;
      jamfør rykkje ut med
      • forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle;
      • ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
  • rykkje ut med
    gjere noko kjent;
    fortelje noko
    • opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa

krupp

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk croup

Tyding og bruk

akutt betennelse i strupehovudet

Faste uttrykk

  • falsk krupp
    kruppliknande betennelse i strupehovudet, jamfør krupp
  • få krupp
    bli fortumla og sint
    • nokon får krupp av meiningane hans

kronisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå gresk khronikos; sjå kronikk

Tyding og bruk

  1. vanskeleg å lækje;
    langvarig;
    Døme
    • ei kronisk liding;
    • kronisk astma
  2. som er vanskeleg å endre
    Døme
    • kronisk etterslep av uoppgjorde saker
  3. brukt som adverb: alltid
    Døme
    • vere kronisk blakk

Faste uttrykk

  • kronisk utmattingssyndrom
    sjukdom der den sjuke er plaga av (varig) trøyttleik, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk;
    myalgisk encefalopati

kolera

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khole ‘galle, sinne’

Tyding og bruk

akutt, farleg og smittsam tarminfeksjon
Døme
  • døy av kolera

Faste uttrykk

  • velje mellom pest og kolera
    velje mellom to vonde

dass

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

truleg av tysk das Haus eller das Häuschen ‘(vesle)huset’

Tyding og bruk

i uformell bruk: rom eller doskål der ein gjer frå seg;
Døme
  • gå på dass;
  • vaske dassen

Faste uttrykk

  • brenne på dass
    vere i akutt fare eller naud
    • no må vi gjere noko, for no brenn det på dass
  • gå i dass
    bli ein fiasko;
    bli bortkasta, forgjeves
    • all innsatsen kan gå i dass;
    • kampen gjekk rett i dass;
    • fleire tusen kroner rett i dass
  • som ein dass
    lurvete, uflidd;
    elendig, horribel
    • føle seg som ein dass;
    • huset ser ut som ein dass;
    • dei spela som ein dass

akutteikn, akutt-teikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: aksentteikn (´) som markerer tonem 1, trong lyd (som é i lét, preteritum av låte) eller trykk (som i éin, allé), akutt (1, 1)

paramedisinsk

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • akutt paramedisinsk behandling