Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

affisere

verb

Uttale

afiseˊre

Opphav

av latin afficere, av ad ‘til’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

gjøre inntrykk på, påvirke
Eksempel
  • det affiserer meg ikke det minste;
  • hun fortsatte å arbeide uten å la seg affisere

affekt

substantiv hankjønn

Uttale

afekˊt

Opphav

av latin affectus ‘sinnstilstand’; jamfør affisere

Betydning og bruk

sterk, brå sinnsbevegelse
Eksempel
  • bringe en i affekt;
  • handle i affekt;
  • komme i affekt

affeksjon

substantiv hankjønn

Uttale

afeksjoˊn

Opphav

fra latin; jamfør affisere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha affeksjon for noe
  2. sykelig tilstand
    Eksempel
    • krampelignende affeksjoner

anfekte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘fekte mot’

Betydning og bruk

bringe ut av fatning;
affisere
Eksempel
  • han lar seg ikke anfekte av slike bagateller;
  • det anfekter meg ikke det minste

Nynorskordboka 3 oppslagsord

affisere

affisera

verb

Uttale

afiseˊre

Opphav

av latin afficere ‘påverke’, av ad ‘til’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

gjere inntrykk på;
Døme
  • ikkje la seg affisere av noko

affeksjon

substantiv hankjønn

Uttale

afeksjoˊn

Opphav

frå latin; jamfør affisere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha affeksjon for noko
  2. sjukleg tilstand
    Døme
    • krampeliknande affeksjonar

affekt

substantiv hankjønn

Uttale

afekˊt

Opphav

av latin affectus ‘sinnstilstand’; jamfør affisere

Tyding og bruk

sterk sinnsrørsle
Døme
  • kome i affekt