Розширений пошук

6 результатів

Словник букмола 3 oppslagsord

vegetere

дієслово

Походження

av latin vegetare ‘vekke til liv, gro’

Значення та вживання

  1. om planter: vokse;
    være i vokseperiode
  2. i overført betydning: være i en passiv tilstand
    Приклад
    • vegetere foran fjernsynet;
    • de siste månedene har han bare vegetert i leiligheten
  3. brukt som adjektiv: dekket med vekster;
    Приклад
    • et vegetert område;
    • arealet er vegetert med glissen skog

vegetativ

прикметник

Походження

fra middelalderlatin; jamfør vegetere

Значення та вживання

  1. som gjelder ernæringen og veksten til planter og dyr
  2. som lever passivt;
    uvirksom, stillestående
    Приклад
    • en vegetativ tilværelse

Фіксовані вирази

  • det vegetative nervesystemet
  • vegetativ fase
    den delen av en organismes livssyklus der formeringen skjer ukjønnet
  • vegetativ formering
    formering ved knoppskyting, rotskudd og lignende;
    til forskjell fra kjønnet formering
    • vegetativ formering er vanlig hos bakterier og alger;
    • ved vegetativ formering er avkommet identisk med morplanten
  • vegetativ tilstand
    i medisin: vedvarende tilstand der en person ikke har bevisste opplevelser, selv om personen er våken
  • vegetative funksjoner
    funksjoner som ikke står direkte under kontroll av bevisstheten og viljen, for eksempel ihjertet og innvollene

vegetasjon

іменник чоловічий

Походження

fra latin; jamfør vegetere

Значення та вживання

levende (ville og dyrkede) planter (i et visst område);
Приклад
  • vegetasjonen er fattig høyt til fjells

Словник нюношка 3 oppslagsord

vegetere

vegetera

дієслово

Походження

av latin vegetare ‘vekkje til liv, gro’

Значення та вживання

  1. om planter: vekse;
    vere i vekseperiode
  2. i overført tyding: vere i ein passiv tilstand
    Приклад
    • vegetere fremfor fjernsynet;
    • ho vegeterte nede i ein mørk kjellar
  3. brukt som adjektiv: dekt med vekstar
    Приклад
    • vegeterte områder;
    • feltet er vegetert med skog

vegetativ

прикметник

Походження

frå mellomalderlatin; jamfør vegetere

Значення та вживання

  1. som gjeld næringa og voksteren til planter og dyr
  2. som lever passivt;
    uverksam, stilleståande

Фіксовані вирази

  • det vegetative nervesystemet
  • vegetativ øksling/formeiring
    øksling ved knoppskyting, rotskot og liknande;
    til skilnad frå kjønna øksling
    • vegetativ øksling er det vanlege for denne planta;
    • ved vegetativ formeiring er avkomet identisk med morplanta
  • vegetativ fase
    den delen av livssyklusen til ein organisme der formeiringa skjer ukjønna
  • vegetativ tilstand
    i medisin: vedvarande tilstand der ein person ikkje har medvitne opplevingar, sjølv om personen er vaken
  • vegetative funksjonar
    funksjonar som ikkje er underlagde medvitet og viljen direkte, til dømes i hjartet og innvolane

vegetasjon

іменник чоловічий

Походження

frå latin; jamfør vegetere

Значення та вживання

levande (ville og dyrka) planter (i eit visst område);
Приклад
  • vegetasjonen er fattig høgt til fjells