Nynorskordboka
vegetativ
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
vegetativ | vegetativt | vegetative | vegetative |
Opphav
frå mellomalderlatin; sjå vegetereTyding og bruk
- som høyrer til plantelivet;som gjeld næringa og voksteren til organismar
- som lever passivt, vegeterande
Faste uttrykk
- vegetativ økslingøksling ved knoppskyting, rotskot og liknande, til skilnad frå kjønna øksling
- vegetative funksjonarfunksjonar som ikkje beinveges er underlagde medvitet og viljen (til dømes i hjartet, innvolane)