Розширений пошук

4 результатів

Словник букмола 2 oppslagsord

supinum

іменник середній

Походження

fra latin, av supinus, opprinnelig ‘bøyd bakover’

Значення та вживання

  1. i latin: bøyingsform av verbet, brukt til å uttrykke formål eller hensyn
  2. i norsk: verbalform som sammen med hjelpeverbet ‘ha’ blir brukt til å lage de sammensatte temporaene presens perfektum og preteritum perfektum, og som har samme form som nøytrum av perfektum partisipp
    Приклад
    • i setningen ‘hun har ødelagt sykkelen’ er ‘ødelagt’ supinum

infinitt 2

прикметник

Походження

jamfør in- og finitt (2

Значення та вживання

  1. Приклад
    • infinitte størrelser
  2. om verbalform: som ikke kan stå alene som verbal i en setning og ikke kan bøyes i modus (1) eller tempus;
    til forskjell fra finitt (2
    Приклад
    • infinitiv, partisipp og supinum er infinitte verbalformer

Словник нюношка 2 oppslagsord

supinum

іменник середній

Походження

frå latin, av supinus, opphavleg ‘bøygd attover’

Значення та вживання

  1. i latin: bøyingsform av verbet, brukt til å uttrykkje føremål eller omsyn
  2. i norsk: verbalform som saman med hjelpeverbet ‘ha’ blir brukt til å lage dei samansette tempusa presens perfektum og preteritum perfektum, og som har same form som nøytrum av perfektum partisipp
    Приклад
    • i setninga ‘ho har øydelagt sykkelen’ er ‘øydelagt’ supinum

infinitt 2

прикметник

Походження

jamfør in- og finitt (2

Значення та вживання

  1. Приклад
    • infinitte mengder
  2. om verbalform: som ikkje kan stå aleine som verbal i ei setning og ikkje kan bøyast i modus (1) eller tempus;
    til skilnad frå finitt (2
    Приклад
    • infinitiv, partisipp og supinum er infinitte verbalformer